§ 23 b. Utlendingers fiske i norsk territorialfarvatn

Havressurslova·LOV-2008-06-06-37
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 23 b. Forbod for utlendingar mot å drive fiske

Det er forbode å drive fiske, fangst eller anna hausting av viltlevande marine ressursar for den som ikkje er norsk statsborgar eller likestilt med norsk statsborgar etter deltakerloven § 5.
Det er forbode å nytte fartøy som ikkje er norsk, til hausting av viltlevande marine ressursar. Som norsk fartøy vert rekna fartøy som er omfatta av verkeområdet til deltakerloven § 2.
Forboda i første og andre ledd gjeld ikkje sports- og rekreasjonsfiske etter § 22 fjerde og sjette ledd.
Fiskeridirektoratet kan for eit enkelt høve eller for eit kortare tidsrom gjere unntak frå andre ledd og frå bustadkravet i deltakarloven § 5 a dersom prøvedrift av nye fartøytypar eller reiskapar eller andre særlege grunnar gjer det ønskeleg.
Kilde: Lovdata — Havressurslova § 23 b
Hva betyr dette?

Paragrafen hører til kapittelet som begrenser utlendingers fiske i norsk territorialfarvatn. Den har to hovedforbud. Det første rammer personen: den som verken er norsk statsborger eller likestilt med det etter deltakerloven, kan ikke drive fiske, fangst eller annen høsting av marine ressurser. Det andre rammer fartøyet: utenlandske fartøy kan ikke brukes til høsting. Hva som teller som norsk fartøy, følger av virkeområdet til deltakerloven.

Hvem som er likestilt med norsk statsborger, står i deltakerloven § 5. Der regnes en utlending bosatt i Norge som likestilt. Også selskaper kan være likestilt. Aksjeselskap er et eksempel, hvis hovedkontoret og styrets sete ligger i Norge, styreflertallet består av norske statsborgere bosatt her, og norske eiere har minst 6/10 av kapitalen og stemmene. Andeler eid av staten, kommuner og statlig styrte institusjoner regnes som norsk eie. Deltakerloven § 2 sier at et fartøy eid av en utlending bosatt i Norge også regnes som norsk, når det er kortere enn 15 meter. Slike fartøy rammes derfor ikke av fartøyforbudet.

Forbudene har unntak. De gjelder ikke sports- og rekreasjonsfiske etter § 22 fjerde og sjette ledd. Etter fjerde ledd kan en utlending fiske med håndredskap som fritidsfisker, men ikke selge fangsten. Etter sjette ledd kan departementet i forskrift tillate jakt på kystsel fra land og fra ikke-merkeregistrerte fartøy. Fiskeridirektoratet kan i tillegg gi unntak fra forbudet mot utenlandske fartøy og fra et bosettingskrav i deltakerloven. Unntaket gjelder én enkelt anledning eller en kort periode, og forutsetter at utprøving av nye fartøytyper eller redskaper, eller andre særlige grunner, gjør det ønskelig. Første ledd nevnes ikke i unntaksregelen.

Paragrafen må leses sammen med nabobestemmelsene. § 23a sier at kapittelet bare gjelder i norsk territorialfarvatn, ikke i farvatnet ved Svalbard. § 23c forbyr utlendinger å tilvirke, pakke eller laste om marine ressurser, og forbudet gjelder fangst fra både norske og utenlandske fartøy. § 23d lar Kongen i forskrift gi unntak i særlige tilfeller for bestemte områder, og fastsette at fiskeri under et slikt unntak helt eller delvis ikke er underlagt norsk lovgivning. Eksempel: en utenlandsk statsborger som ikke er bosatt i Norge, kan ikke drive fiske fra et norsk fartøy i territorialfarvannet. Bare sportsfiske med håndredskap etter § 22 er åpent for vedkommende.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i havressurslova →
Gratis vurdering av din sak