§ 23 c. Forbud for utlendinger mot bearbeiding, pakking og omlasting
- Personer uten norsk tilknytning kan ikke bearbeide, pakke eller laste om fangst i norsk territorialfarvann.
- Forbudet gjelder fangst fra både norske og utenlandske fartøy.
- Å fryse fangsten inn uten videre arbeid er ikke tilvirking.
- Fiskeridirektoratet kan gi unntak, og for norskfanget fisk også av hensyn til omsetningsforholdene.
§ 23 c. Forbod for utlendingar mot tilverking, pakking og omlasting
Paragrafen forbyr personer uten norsk tilknytning å bearbeide, pakke eller laste om fangst i norsk territorialfarvann. Forbudet gjelder den som verken har norsk statsborgerskap eller er likestilt med norske borgere etter deltakerloven § 5. Det omfatter ikke bare hel fisk, men også deler og produkter av ressursene. Det spiller ingen rolle om fangsten kommer fra norske eller utenlandske fartøy. Etter deltakerloven § 5 regnes blant annet utlendinger bosatt i Norge som likestilt.
Andre og tredje ledd trekker grensene for hva som teller. Tilvirking er alt arbeid som utføres med fangsten om bord ut over å bløgge (tappe for blod), sløye (fjerne innvollene) og kappe hodet. Å fryse fangsten inn uten å gjøre mer med den regnes ikke som tilvirking. Pakking er heller ikke forbudt når den er naturlig fordi fangsten fryses om bord og fraktes med fartøyet. Innpakningen skal da være uegnet for salg til forbrukere eller andre sluttbrukere.
Fiskeridirektoratet kan i særlige tilfeller gi dispensasjon (fritak) fra forbudet mot disse handlingene. For norskfanget fisk kan direktoratet også gi unntak av hensyn til omsetningsforholdene, forutsatt at det ikke går ut over produksjonen ved foredlingsanleggene. Et slikt unntak kan bare gjelde en bestemt mengde, et enkelt tilfelle, et bestemt fiskeslag eller en bestemt periode.
Eksempel: Et utenlandsk selskap uten likestilling med norske vil bearbeide fangsten om bord og pakke den slik at den kan selges til forbrukere. Dette rammes av forbudet, med mindre Fiskeridirektoratet har gitt unntak.
Paragrafen står i kapittel 4 a, som gjelder bare i norsk territorialfarvann og ikke ved Svalbard (§ 23a). Den utfyller § 23b, som forbyr utlendinger å drive fiske, fangst og annen høsting. Mens § 23b handler om selve fangsten, handler § 23c om det som skjer med fangsten etterpå. Kongen kan i særlige tilfeller etter § 23d gi unntak fra kapittelets regler for bestemte områder, og kan bestemme at fiskeriene der helt eller delvis ikke er underlagt norsk lovgivning.