§ 23. Omsetningsgrense for sports- og rekreasjonsfiske

Paragrafen setter et tak for hvor mye fritidsfiskere kan tjene på å selge fangst. Taket er 50 000 kroner per kalenderår for en person eller et foretak. Det gjelder fangst tatt fra land eller med fartøy som ikke er merkeregistrert (oppført i registeret over merkede fiskefartøy). Grensen gjelder også når flere personer eller foretak selger fangst som er tatt med det samme fartøyet.

Det er en sperre for den som eier et merkeregistrert fartøy. Vedkommende kan ikke selge slik fangst av arter han har fått kvote for etter § 12. § 12 gjelder kvoter for enkeltfartøy, og den lar kvoten knyttes til fartøy med ervervstillatelse eller, utenfor deltakerloven, til en person eller et foretak. Regelen hindrer dermed at fritidsfangst av en kvotebelagt art selges av kvoteinnehaveren.

Andre ledd åpner for at departementet i forskrift kan gjøre unntak fra grensen for fangst tatt med landnot (en not som trekkes inn fra land). Tredje ledd knytter paragrafen til § 22 fjerde ledd. Personer som verken er norske statsborgere eller likestilt med dem etter deltakerloven § 5, rammes av omsetningsforbudet der. Deltakerloven § 5 regner blant annet utlendinger bosatt i Norge og visse selskaper med norsk hovedkontor og hovedsakelig norske eiere som likestilt.

Eksempel: En fisker fra land selger fangst gjennom året. Så lenge samlet salg holder seg under taket, er det lov. Passerer salget taket i løpet av kalenderåret, er videre salg det året i strid med paragrafen.

Paragrafen hører sammen med § 22 om sports- og rekreasjonsfiske, som regulerer redskaper og andre vilkår for samme type fiske. Der § 22 avgrenser hva fritidsfiskere kan fange med, avgrenser § 23 hva de kan selge. De øvrige naboparagrafene i kapittel 4, for eksempel § 20 om trålforbud og § 21 om områder påvirket av forurensning, gjelder høstingen selv og ikke salget.