Forvaltningsloven

§ 5 — Regjeringens rett til å tilpasse loven

Hva skjer når det er krise eller krig? Paragraf 5 gir Kongen (regjeringen) makt til å sette forvaltningsloven helt eller delvis til side.

Kort svar

Kongen (som i praksis betyr regjeringen i statsråd) kan bestemme hvordan loven skal tolkes hvis det oppstår tvil om hvem den gjelder for. I tillegg gir paragrafen regjeringen en "nødbrems": Hvis Norge er i krig, under trussel om krig, eller rikets sikkerhet er i fare, kan regjeringen sette hele forvaltningsloven til side.

Paragraftekst

Kongen kan i tvilstilfelle bestemme hvordan definisjonene i § 2 første ledd skal anvendes innenfor et bestemt saksområde. Han kan i tvilstilfelle også fastsette hva som skal reknes som forvaltningsorgan ved anvendelse av loven, og hva som skal reknes for domstol. Han kan fastsette at lovens regler om enkeltvedtak eller forskrifter helt eller delvis skal gjelde for avgjørelser som ikke er vedtak etter § 2. Når riket er i krig eller krig truer eller rikets selvstendighet eller sikkerhet er i fare, kan Kongen fastsette at denne lov eller andre bestemmelser om saksbehandlingen helt eller delvis ikke skal gjelde. Lov av 15 desember 1950 nr. 7 §§ 3 og 4 gjelder tilsvarende.— Kilde: Lovdata

Hva betyr dette på vanlig norsk?

Paragraf 5 er en sikkerhetsventil. Loven er skrevet for et normalt samfunn i fredstid, der det offentlige har tid til å skrive lange begrunnelser, gi tre ukers klagefrist og la deg se alle papirene dine før de fatter en avgjørelse.

Men noen ganger passer ikke disse reglene. Det første leddet i paragrafen handler om gråsoner. Samfunnet skaper stadig nye typer selskaper og organer. Er for eksempel et statlig eid aksjeselskap et "forvaltningsorgan" eller en privat bedrift? Hvis det oppstår stor tvil i samfunnet om loven gjelder for et bestemt organ, gir § 5 regjeringen makt til å skjære igjennom. De kan lage en forskrift som enkelt og greit sier: "Ja, for dette spesifikke saksområdet skal dette organet regnes som et forvaltningsorgan, og loven gjelder."

Det andre leddet er langt mer dramatisk. Det er lovens krigsbestemmelse. Hvis Norge havner i krig, eller hvis det er overhengende fare for krig eller nasjonens sikkerhet, har ikke staten og kommunene tid til å saksbehandle etter vanlige byråkratiske regler.

Tenk deg en situasjon der en fremmed makt truer landet, og Forsvaret akutt må beslaglegge private eiendommer for å bygge forsvarsverk, eller kommunen umiddelbart må evakuere et nabolag og kreve inn private biler til transport. I en slik situasjon kan ikke kommunen sende et forhåndsvarsel og gi innbyggerne tre ukers frist til å uttale seg.

Derfor gir paragraf 5 regjeringen fullmakt til å skru av forvaltningsloven. De kan fastsette at reglene om saksbehandling, klagefrister og begrunnelser ikke skal gjelde i det hele tatt, eller bare delvis. Målet er å sikre at staten kan handle lynraskt for å beskytte nasjonen, uten å bli hindret av papirarbeid.

Eksempel

Eksempel · Unntakstilstanden

La oss si at Norge rammes av et massivt, statsstøttet cyberangrep som slår ut strømnettet og kommunikasjonen i halve landet. Forsvaret og sivile myndigheter må umiddelbart rekvirere (overta) sivile datasentre og teletårn for å sikre kritisk infrastruktur. Siden dette er en situasjon der "rikets sikkerhet er i fare", møtes regjeringen (Kongen i statsråd) og fatter et hastevedtak med hjemmel i § 5. De bestemmer at reglene om forhåndsvarsling (§ 16) og klagerett (§ 28) i forvaltningsloven settes ut av kraft for alle vedtak som gjelder sikring av infrastruktur. Telenor og andre private eiere av datasentrene får dermed vedtakene om overtakelse umiddelbart, uten mulighet til å klage og kreve at gjennomføringen utsettes.

Vanlige feil

  • Å tro at regjeringen kan sette loven til side bare fordi de har dårlig tid (det krever krig eller direkte fare for rikets sikkerhet)
  • Å tro at pandemier automatisk faller inn under "krig og fare for sikkerhet" (under pandemier brukes ofte smittevernloven og egne beredskapslover, ikke nødvendigvis § 5)
  • Å glemme at "Kongen" i lovens forstand ikke betyr monarken personlig, men regjeringen som fatter vedtak i statsråd på Slottet hver fredag

Hva bør du gjøre?

I fredstid trenger du sjelden å tenke på paragraf 5. Dette er en regel for politikere og jurister. Hvis det noen gang blir aktuelt å bruke andre ledd om krig, vil dette være nasjonale nyheter, og myndighetene vil gi tydelig beskjed via radio, TV og nødvarsler om hvilke regler som nå gjelder.

Hvis du opplever at forvaltningen hevder de er unntatt fra loven i en vanlig sak, skal de kunne vise til et konkret vedtak fra Kongen (regjeringen) i medhold av første ledd. Be i så fall om å få tilsendt referansen til dette vedtaket eller forskriften.

Dumme spørsmål

Kan kommunen min bruke denne paragrafen hvis det blir en stor flom?

Nei. Paragraf 5 kan bare brukes av "Kongen" (regjeringen), ikke av kommunestyrer eller lokale saksbehandlere. Og flom, selv om det er en krise, dekkes vanligvis ikke av "rikets selvstendighet eller sikkerhet". Ved naturkatastrofer bruker forvaltningen andre lover (som sivilbeskyttelsesloven), eller de bruker unntakene for nødrett som allerede finnes innbakt i andre paragrafer i forvaltningsloven.

Hvis loven settes til side i krig, mister jeg eiendommen min for alltid da?

Nei, selv om regjeringen suspenderer saksbehandlingsreglene for å handle raskt, beskytter Grunnloven deg. Grunnloven § 105 sier at hvis staten må ta eiendommen din (ekspropriasjon), har du krav på full erstatning. Forvaltningsloven § 5 fjerner bare byråkratiet og klageretten i gjerningsøyeblikket, den fjerner ikke din rett til økonomisk kompensasjon når krisen er over.

Betyr "Kongen kan i tvilstilfelle bestemme" at regjeringen kan bestemme nøyaktig hvordan saken min skal ende?

Nei. Regjeringen kan ikke gå inn og bestemme at "Kari skal ikke få trygd". De kan bare bestemme *om* forvaltningsloven gjelder for det organet som behandler saken til Kari. Det er en avklaring av spillereglene, ikke av selve resultatet.

Gratis vurdering av din sak