§ 1 — Hvem gjelder loven for?

Forvaltningsloven er kanskje den viktigste loven du har når du møter det offentlige. Den fungerer som en felles spilleregel for hvordan stat og kommune skal behandle deg. Første paragraf i denne loven slår rett og slett fast hvem som må følge disse spillereglene.

Hovedregelen er at alt som kalles et "forvaltningsorgan" er bundet av loven. Et forvaltningsorgan er et hvilket som helst kontor, etat eller direktorat i staten eller i kommunen din. Det spiller ingen rolle om det er snakk om det lokale NAV-kontoret som behandler søknaden din om dagpenger, eller plan- og bygningsetaten som ser på søknaden din om å bygge garasje. Alle disse må følge loven. Det betyr at de har plikt til å veilede deg, de har taushetsplikt om det som er privat, og de må gi deg muligheten til å klage hvis de sier nei.

Men samfunnet vårt har endret seg mye siden loven ble skrevet, og mange oppgaver som før ble gjort av staten, gjøres nå av private. Derfor sier paragrafen at også "private rettssubjekter" (som er et fint ord for private bedrifter, organisasjoner eller stiftelser) må følge loven i spesielle tilfeller.

Dette gjelder når den private bedriften har fått myndighet til å treffe det som kalles et "enkeltvedtak". Et enkeltvedtak er en avgjørelse som bestemmer rettighetene eller pliktene dine direkte. Et klassisk eksempel er private skoler som får statsstøtte. Når de avgjør om barnet ditt får plass eller ikke, fatter de et enkeltvedtak. Da må de følge forvaltningsloven akkurat som en offentlig skole. De må skrive et formelt svar, de må begrunne hvorfor barnet ikke fikk plass, og de må gi deg klagerett.

Loven gjelder derimot ikke for vanlig forretningsdrift. Når kommunen driver butikk, for eksempel ved å selge overskuddsstrøm fra et kommunalt kraftverk, eller når de leier ut en bolig til markedspris på det åpne markedet, opptrer de som en vanlig bedrift. Da er det vanlige avtaleregler som gjelder, og ikke forvaltningsloven.

Gjelder loven for private selskaper?

Dette er noe mange lurer på, spesielt når de får problemer med et privat parkeringsselskap, et privat sykehjem eller en friskole. Svaret er at forvaltningsloven bare gjelder for disse private selskapene når de "utøver offentlig myndighet".

For å forstå dette, må vi se på hva selskapet faktisk gjør i det øyeblikket de fatter avgjørelsen. Hvis et privat parkeringsselskap gir deg en bot på en privat tomt (for eksempel utenfor et kjøpesenter), bruker de ikke offentlig myndighet. Da følger de privatrettslige regler, og forvaltningsloven gjelder ikke.

Men hvis et privat selskap utfører en tjeneste på vegne av staten og har fått lov til å bestemme over dine rettigheter ved lov, stiller saken seg annerledes. Tenk deg en privat aktør som utfører EU-kontroll på bilen din. De fatter en avgjørelse om bilen er godkjent for å kjøre på norske veier. Da utøver de offentlig myndighet, og selve kontrollen og avgjørelsen er underlagt forvaltningslovens regler om uhildethet (at de ikke skal favorisere noen) og begrunnelse.

Det er viktig å vite at selv om et privat selskap utfører tjenester for kommunen – for eksempel et privat selskap som tømmer søppel – så er de ikke nødvendigvis bundet av forvaltningsloven for alt de gjør. Det er bare når de gjør vedtak som gjelder akkurat dine rettigheter og plikter. Selve søppeltømmingen er en praktisk oppgave, ikke et vedtak. Men hvis de hadde hatt makt til å ilegge deg et gebyr for feilsortering, ville det vært et vedtak.

Hva skjer hvis forvaltningen gjør feil?

Hvis et kontor som skal følge forvaltningsloven ikke gjør det, kan konsekvensen bli at avgjørelsen deres blir kjent ugyldig. Det betyr at den mister sin rettslige kraft, og at de må behandle saken din på nytt fra bunnen av.

For eksempel: Hvis kommunen har tatt fra deg en stønad, men saksbehandleren var inhabil (for eksempel at det var naboen din som du ligger i konflikt med som behandlet saken), er dette et brudd på forvaltningsloven. Da har ikke kommunen fulgt spillereglene. Feilen er så alvorlig at vedtaket om å stoppe stønaden din sannsynligvis blir kjent ugyldig, og du har krav på å få saken behandlet av en nøytral saksbehandler.

1. Finn ut hvem du snakker med — Er det et kommunalt kontor, et statlig direktorat, eller en privat aktør? Dette avgjør rettighetene dine. 2. Krev veiledning — Hvis det er et offentlig organ, har de veiledningsplikt. Ikke vær redd for å be dem forklare reglene for deg. 3. Be om skriftlighet — Forvaltningsloven gjør det lettere for deg hvis du ber om at ting gjøres skriftlig. Be alltid om at muntlige beskjeder fra NAV eller kommunen bekreftes på papir eller e-post. 4. Sjekk om det er et "vedtak" — Får du et avslag eller et pålegg? Spør saksbehandleren direkte: "Er dette et enkeltvedtak?". Hvis de svarer ja, har du automatisk en rekke rettigheter, inkludert rett til å klage og rett til å se dokumentene i saken din.