Forvaltningsloven

§ 27-a — Gebyrer og veien til domstolen

Må du betale for at kommunen skal behandle søknaden din? Og må du gjennom hele klagesystemet før du kan saksøke staten? Her er reglene.

Kort svar

Staten og kommunen kan ta betalt (gebyr) for å behandle søknader om tillatelser og bevillinger, hvis regjeringen har bestemt det. Hvis du vil saksøke staten fordi du er uenig i et vedtak, sier loven at du som hovedregel må ha klaget til den øverste klageinstansen i byråkratiet før domstolen vil ta i saken din.

Paragraftekst

paragraf 27-a Dersom ikke annet er bestemt, kan Kongen gi forskrifter om betaling for behandling av søknader om bevillinger, tillatelser, autorisasjoner o.l. som gis av forvaltningsorgan. Attest eller bevitnelse om tidligere vedtak gis uten betaling. Krav på betaling etter denne bestemmelse er tvangsgrunnlag for utlegg. paragraf 27-b Det forvaltningsorgan som har truffet vedtaket, kan bestemme at søksmål om gyldigheten av forvaltningsvedtak eller krav om erstatning som følge av vedtaket ikke skal kunne reises uten at vedkommende part har nyttet sin adgang til å klage over vedtaket, og at klagen er avgjort av den høyeste klageinstans som står åpen. Søksmål skal likevel i alle tilfelle kunne reises når det er gått 6 måneder fra klage første gang ble framsatt, og det ikke skyldes forsømmelse fra klagerens side at klageinstansens avgjørelse ikke foreligger.— Kilde: Lovdata

Hva betyr dette på vanlig norsk?

Paragrafene 27 a og 27 b er to korte spesialregler som ligger helt mot slutten av kapittelet om "vedtaket".

§ 27 a: Regningen for søknaden (Gebyr) Det koster penger å drive et byråkrati. Loven gir regjeringen makt til å lage regler om at folk må betale et gebyr for å få behandlet søknader om tillatelser, bevillinger eller autorisasjoner. Det er derfor du får en massiv faktura fra kommunen når de har behandlet byggesøknaden din, eller når du søker om skjenkebevilling.

Loven slår fast at hvis du nekter å betale denne regningen, er den et "tvangsgrunnlag for utlegg". Det betyr at kommunen ikke trenger å gå via forliksrådet for å drive inn pengene – de kan sende kravet rett til namsmannen, som kan ta pant i bilen eller huset ditt for å dekke gebyret. Unntaket er bare rene attester om tidligere vedtak, som skal gis gratis.

§ 27 b: Steget fra klage til rettssak Hva skjer hvis NAV eller kommunen nekter å gi seg, og du vil saksøke dem i den vanlige domstolen (tingretten)? Paragraf 27 b beskytter domstolene mot å bli nedrent av saker som byråkratiet burde løst selv.

Loven gir forvaltningen lov til å bestemme at du ikke får saksøke dem "uten at vedkommende part har nyttet sin adgang til å klage over vedtaket, og at klagen er avgjort av den høyeste klageinstans som står åpen". Dette betyr at du må kjempe deg gjennom hele klagesystemet (ofte til Statsforvalteren eller Trygderetten) før du får lov til å engasjere advokat og stevne staten.

Men loven har en tidsfrist for å beskytte deg mot at staten trenerer saken. Hvis du har sendt inn klagen din, og forvaltningen bruker mer enn 6 måneder på å avgjøre den, mister de retten til å holde deg unna domstolen. Da kan du saksøke dem selv om de ikke er ferdige med å behandle klagen din.

Eksempel

Eksempel · Kari og skjenkebevillingen

Kari driver en restaurant og søker om skjenkebevilling. Kommunen behandler saken i to måneder og sender et avslag, sammen med en faktura på 5 000 kr i saksbehandlingsgebyr (hjemlet i § 27 a). Kari er så sint at hun drar rett til advokaten sin og vil saksøke kommunen i tingretten dagen etter. Advokaten sjekker § 27 b, og forklarer Kari at domstolen vil avvise søksmålet. Kari har ikke brukt klageretten sin ennå. Hun må først sende en formell klage til kommunen, og la Statsforvalteren (som er høyeste klageinstans for skjenkesaker) felle sin dom. Først når Statsforvalteren opprettholder avslaget, har Kari billetten sin inn i tingretten.

Vanlige feil

Som borger: Å tro at du slipper å betale kommunens faktura bare fordi du fikk avslag på søknaden din. Saksbehandlingsgebyret (etter § 27 a) er betaling for *jobben de gjorde* med å vurdere saken, uavhengig av utfallet.
Som advokat/borger: Å sløse penger på å forberede et søksmål mot staten før saken er ferdigbehandlet hos klageinstansen.

Hva bør du gjøre?

1. Send klagen først. Aldri trussel om rettssak som ditt første og eneste grep. Send en grundig klage til forvaltningsorganet. Klagebehandling i det offentlige er gratis. En rettssak kan koste deg hundretusener. 2. Tell til 6 måneder. Hvis klagesaken din hoper seg opp i byråkratiet, merk av datoen du sendte klagen. Når det har gått nøyaktig seks måneder og du ikke har fått svar, står du fritt til å varsle søksmål.

Dumme spørsmål

Kommunen sendte faktura for gebyret. Kan jeg klage på summen?

Gebyrsatsene er normalt fastsatt i et lokalt gebyrregulativ (som er en forskrift vedtatt av kommunestyret). Du kan ikke klage på selve satsen, for det er politisk bestemt. Men du kan klage hvis de har brukt feil sats på din sak, for eksempel ved å fakturere deg for en stor enebolig når du bare bygget en liten garasje.

Saken min går i Trygderetten. Er det en domstol eller en klageinstans?

Trygderetten er formelt sett et forvaltningsorgan og fungerer som en uavhengig klageinstans. Derfor er du nødt til å la saken din bli ferdigbehandlet i Trygderetten før du kan anlegge sak mot Arbeids- og velferdsdirektoratet (NAV) i de vanlige domstolene (tingretten, lagmannsretten).