Forvaltningsloven

§ 11-c — Hvem bestemmer reglene for offentlige nemnder?

Hva er en statlig nemnd, og hvordan fungerer de? Paragraf 11 c gir regjeringen makt til å opprette og styre disse viktige, uavhengige klageorganene.

Kort svar

Paragrafen gir Kongen (regjeringen) rett til å bestemme hvordan statlige styrer, råd og nemnder skal settes sammen og jobbe. Dette gjelder organer som Pasientskadenemnda, Forbrukertvistutvalget og Husleietvistutvalget. Regjeringen kan også bestemme hvem som må sitte i disse utvalgene.

Paragraftekst

Kongen kan gi regler om oppnevning og sammensetning av statlige nemnder (styrer, råd og andre kollegiale forvaltningsorganer), herunder om plikt til å gjøre tjeneste, om funksjonstiden og om løsning fra vervet. Kongen kan også gi regler om saksbehandlingen i nemndene og om delegasjon innen nemnda eller til nemndas sekretariat. Om delegasjon av myndighet kan gis regler også for den enkelte nemnd. Kongens myndighet etter første ledd gjelder bare spørsmål som ikke uttømmende er regulert i lov.— Kilde: Lovdata

Hva betyr dette på vanlig norsk?

En "nemnd" (ofte kalt et råd, et styre eller et utvalg) er en gruppe mennesker som er satt sammen for å ta avgjørelser på vegne av det offentlige. I stedet for at én saksbehandler i et departement sitter og bestemmer alene, oppretter man et utvalg av eksperter og representanter.

De mest kjente nemndene vi har, er gjerne klageinstanser. Får du et avslag fra Norsk pasientskadeerstatning (NPE), kan du klage saken videre til Pasientskadenemnda. Der sitter det både leger, dommere og vanlige folk. Andre eksempler er Personvernnemnda, Utlendingsnemnda (UNE), Skatteklagenemnda og Trygderetten.

For at samfunnet skal slippe å behandle en ny stor lov i Stortinget hver gang vi trenger et slikt nytt ekspertpanel, gir § 11 c regjeringen en fullmakt. De kan rett og slett skrive en forskrift som oppretter nemnda.

Gjennom denne paragrafen bestemmer regjeringen de praktiske rammene: Hvor mange medlemmer skal det være? Skal de ha medisinsk eller juridisk bakgrunn? Hvor lenge varer vervet deres (for eksempel fire år)? Regjeringen kan også bestemme at det å sitte i en slik nemnd er en ombudsplikt — det betyr at hvis du blir spurt, har du i utgangspunktet plikt til å si ja og utføre tjenesten for samfunnet.

Loven lar også regjeringen gi nemnda lov til å overlate (delegere) makten sin. Ofte får en nemnd inn tusenvis av småklager. Da kan de bestemme at nemndas eget sekretariat (de fast ansatte saksbehandlerne) kan avgjøre de opplagte sakene, mens selve nemnda med alle medlemmene bare møtes for å stemme over de vanskelige sakene.

Hvorfor bruker vi nemnder?

Systemet med nemnder er bygget for å sikre uavhengighet. Hvis en statsråd (politiker) skulle behandlet alle utlendingssaker eller trygdesaker personlig, ville det blitt politisk press, lange køer og mistanke om favorisering.

Ved å løfte sakene over til en uavhengig kollegial nemnd — satt sammen av fagfolk — får man en nøytral og grundig saksbehandling. Paragraf 11 c er selve verktøyet regjeringen bruker for å bygge dette uavhengige systemet.

Eksempel

Eksempel · Husleietvistutvalget (HTU)

Tom er student og leier en leilighet. Utleieren nekter å gi tilbake depositumet på 15 000 kr fordi han mener Tom har ripet opp gulvet. Tom mener ripene var der fra før. I stedet for å gå til en dyr rettssak i tingretten, sender Tom saken sin til Husleietvistutvalget (HTU). HTU er et organ opprettet og regulert med hjemmel i loven, nettopp slik § 11 c tillater. Regjeringen har bestemt at HTU skal bestå av en leder som er jurist, og to andre medlemmer som kjenner leiemarkedet godt (gjerne en fra Leieboerforeningen og en fra en utleierorganisasjon). Tom betaler et lite gebyr, saken behandles skriftlig, og nemnda fatter et vedtak om at Tom skal ha pengene tilbake. Nemndas avgjørelse er like bindende som en dom.

Vanlige feil

Å tro at du kan klage på nemndas avgjørelse til en politiker. (Nemndene er oftest siste stopp i det offentlige klagesystemet. En ordfører eller en minister kan normalt ikke overprøve dem).
Å tro at alle medlemmene i en nemnd er politikere. (Stort sett er de jurister, leger, psykologer, bransjefolk eller spesielt oppnevnte legfolk).
Å klage til en nemnd og forvente svar uken etter. Nemnder møtes kanskje bare én eller to ganger i måneden, så saksbehandlingstiden kan bli lang.

Hva bør du gjøre?

1. Les deg opp på nemnda. Hvis saken din havner i en spesifikk nemnd, bør du gå inn på nettsidene deres. Lær hvordan de er satt sammen og hva de vektlegger. Reglene regjeringen har gitt dem (etter § 11 c) forteller deg nøyaktig hvordan de jobber. 2. Krev muntlig høring. I mange nemnder, spesielt Trygderetten og Utlendingsnemnda (UNE), skjer alt skriftlig. Men du kan noen ganger be om å få møte opp og forklare deg muntlig. 3. Er nemndas vedtak feil? Hvis en uavhengig statlig klagenemnd sier nei til deg, er klagemulighetene dine innad i forvaltningen som regel oppbrukt. Da er det bare Sivilombudet eller domstolene (tingretten) som er neste skritt.

Dumme spørsmål

Hvorfor er det sekretariatet som svarte på saken min, og ikke selve nemnda?

Dette er veldig vanlig, og det er direkte tillatt etter § 11 c. Regjeringen kan gi nemnda lov til å delegere enkle saker til sekretariatet (de faste saksbehandlerne). Hvis saken din er åpenbar – for eksempel at du klaget for sent – trenger ikke de fem legene og juristene i nemnda å samles for å avvise saken. Da gjør sekretariatet det for dem.

Kan hvem som helst bli plukket ut til å sitte i en slik nemnd?

I prinsippet kan vanlige folk bli oppnevnt (som meddommere i retten). Men for de tunge statlige klagenemndene søker departementet etter folk med spesiell fagkompetanse, eller de ber store organisasjoner (som LO, NHO eller Forbrukerrådet) om å foreslå egnede medlemmer.