§ 6-14. Flytting av individuell pensjonsavtale

Paragrafen gjelder flytting av individuelle pensjonsavtaler og individuelle livrenteforsikringer - private avtaler en enkeltperson selv har inngått, i motsetning til kollektive ordninger gjennom en arbeidsgiver. Innehaveren kan si opp avtalen og flytte den til en annen pensjonsinnretning, med én måneds frist.

Selve gjennomføringen låner reglene fra de kollektive flyttereglene i kapitlet: formkravene til oppsigelsen og regelen om at risikoen går over på den nye pensjonsinnretningen ved fristens utløp, følger av § 6-5, oppgjørsfristen av § 6-6, beregningen av midlene av §§ 6-7 og 6-8, og selve oppgjøret av § 6-9. De overførte midlene skal brukes til å sikre rettighetene etter den nye avtalen, jf. § 6-10. Strekker ikke premiereserven til, dekkes mankoen først fra premiefond eller bufferfond knyttet til forsikringen, og som siste utvei ved et betinget egenkapitalbidrag fra den nye pensjonsinnretningen. Er reserven derimot større enn nødvendig, brukes overskuddet til å øke ytelsene, med mindre innehaveren selv ber om at det går til premiefond i stedet. Den som er satt opp som begunstiget skal få beskjed om at avtalen flyttes.

Et særtrekk ved nettopp individuelle avtaler er adgangen til seleksjonsfradrag: den pensjonsinnretningen som avgir kontrakten, kan ta forbehold om et fradrag i premiereserven når kunden flytter, men bare dersom den nye pensjonsinnretningen krever ny helseprøving av kunden. Tanken er å skjerme fellesskapet av gjenværende kunder mot at bare de friskeste flytter ut med full reserve. Departementet kan gi nærmere regler om dette. Denne paragrafen skiller seg dermed fra flytting av fripolise, pensjonsbevis og pensjonskapitalbevis i § 6-13 og fra flytting ved medregnet tjenestetid i § 6-12, som ikke har noen tilsvarende adgang til seleksjonsfradrag, og fra § 6-11 om flytting av opptjente rettigheter fra kommunale ordninger.