§ 5-4. Vilkår for å inngå i en fellesordning for premieberegning

§ 5-4 stiller vilkårene for at flere ytelsesbaserte pensjonsordninger kan slå seg sammen om premieberegningen i en fellesordning. Tanken er at kostnadene ved en pensjonsordning ellers ville variert med hvor mange kvinner og menn, og hvor gamle eller unge, medlemmene er. Ved å beregne premien felles for flere ordninger jevnes slike forskjeller ut. For at ordningene skal kunne inngå i samme fellesordning, må pensjonsplanene deres gi likeartede ytelser, og forholdet mellom alderspensjon og etterlatteytelse må være likt for alle ordningene. Ordningene må også bygge på samme rente og stort sett samme beregningsgrunnlag. Loven åpner likevel for at ordninger med ulikt nivå på alderspensjonen kan være med i samme fellesordning, så lenge de øvrige vilkårene er oppfylt.

I praksis brukes bestemmelsen når et konsern med flere datterselskaper ønsker én felles premieberegning for de ansattes pensjon, i stedet for at hvert selskap beregner premien separat ut fra egen alders- og kjønnssammensetning. Har ett selskap en eldre arbeidsstokk og et annet en yngre, vil en fellesordning kunne fordele kostnaden mer jevnt mellom selskapene enn om hver ordning sto for seg selv. Forutsetningen er at pensjonsplanene i bunn og grunn er like, slik at ikke ett selskaps ansatte i realiteten subsidierer et annet selskaps høyere ytelser.

Vilkårene i § 5-4 er en forutsetning for reglene om selve premieberegningen i fellesordninger i § 5-5, som viser til § 5-4 nettopp fordi en fellesordning må være opprettet etter denne paragrafen. § 5-1 avgrenser hvilke ordninger som i det hele tatt kan inngå i et slikt samarbeid, mens § 5-2 og § 5-3 gir de generelle reglene om premieberegning som fellesordningen erstatter eller supplerer. § 5-6 og § 5-7 gjelder uavhengig av om ordningen er del av en fellesordning eller ikke.