§ 17-4. Godtroende rettighetshaver og innvendinger fra forsikringsforetaket

Paragrafen verner en godtroende (som ikke visste bedre) som har fått en avtalt rettighet inn i livsforsikringsregisteret. Foretaket kan da bare møte vedkommende med de innsigelsene (innvendingene) som stod i meldingen om registreringen. Ifølge § 17-1 skal foretaket gi melding om en registrering til forsikringstakeren og til rettighetshaveren. Samme paragraf sier at en begjæring om registrering skal føres inn i en journal samme dag som den kommer til foretaket, og innføres i registeret snarest mulig. Det som ikke står i meldingen, er dermed som hovedregel avskåret.

Foretaket har likevel tre typer innvendinger som ikke er avskåret. Den første gjelder forhold som nevnt i kapittel 13, hvis foretaket først ble kjent med dem etter at meldingen ble sendt. Den andre er at premien er misligholdt etter meldingen. Her gjelder en begrensning i § 14-4: Ved livsforsikring skal foretaket sende varsel også til den som registeret viser som panthaver, og unnlater foretaket det, kan misligholdet ikke holdes mot vedkommende. Den tredje gjelder pensjon, livrente eller rente som skal løpe et bestemt antall år. Er en forfalt termin (delutbetaling) utbetalt, kan foretaket gjøre det gjeldende selv om utbetalingen skjedde før meldingen.

Paragrafen er ett av flere vern for godtroende. Etter § 17-3 vinner registrert rett over en rett som ikke er journalført samme dag eller tidligere, og § 17-5 verner foretaket når det i god tro har utbetalt til den som stod som berettiget i registeret. § 17-6 verner en godtroende som har fått registrert en rettighet, mot innvendinger om at forsikringstakerens erverv var ugyldig. Retten til utskrift av registeret er regulert i § 17-2. § 17-7 utvider kapitlets regler til også å gjelde handlinger fra den som har en begrenset rett i forsikringen, og Kongen kan gi forskrifter om registeret etter § 17-8. § 19-15 (registrering av forsikringen) viser til denne paragrafen.