§ 11-2. Individuell pensjonskonto ved engangsbetalt alderspensjon

Paragrafen gjelder engangsbetalt alderspensjon der foretaket gir hvert medlem sin egen pensjonskonto. Kontoen knyttes til en investeringsportefølje som svarer til den premiereserven medlemmet har bygget opp for alderspensjonen sin, og ordningen må være tatt inn i regelverket for pensjonsordningen. Medlemmet, som kalles kontohaver, har selv rett til å endre sammensetningen av porteføljen. Kostnadene ved en slik endring dekkes enten av kontoen selv eller av medlemmet. Går investeringene bra, tilføres avkastningen kontoen hvert år. Går det dårlig, er det kontohaveren som bærer risikoen for at verdien faller, med mindre regelverket eller en avtale med institusjonen sier noe annet. Midlene på kontoen kan ikke flyttes fritt til en annen institusjon; det må skje etter flyttereglene i § 8-7. Slutter medlemmet i jobben med rett til at alderspensjonen begynner å løpe umiddelbart, skal opptjent pensjon, premiereserve og en andel av bufferfondet sikres gjennom en fripolise etter reglene i §§ 4-7 til 4-10.

I praksis kalles dette individuelt investeringsvalg ved engangsbetalt foretakspensjon. Det skiller seg fra § 11-1, hvor det er foretaket som avtaler investeringsvalg for en hel ytelsesbasert ordning, og fra § 11-1a, hvor investeringsvalget for engangsbetalt alderspensjon gjøres kollektivt for alle medlemmene under ett. I § 11-2 er det derimot den enkelte konto og det enkelte medlems eget valg som avgjør sammensetningen. Hva en portefølje faktisk kan bestå av - andeler i verdipapirfond, andeler i en særskilt investeringsportefølje og kontanter eller tilsvarende likvider - følger av § 11-4. Eiendelene skal registreres slik at det alltid er klart hvilke verdier som ligger i den enkelte kontos portefølje, se § 11-5.

Bestemmelsen må sees i sammenheng med reglene om premiefondet i kapittel 10. Premiefondet er en felles pott som bygges opp av tilskudd og avkastning, se § 10-2, og som blant annet brukes til å dekke årets premie, se § 10-3. Blir fondet for stort i forhold til premienivået, skal det overskytende tilbakeføres til foretaket, se § 10-4. Dette er altså en helt annen kapital enn den individuelle pensjonskontoen som er tema i § 11-2. Foretaket kan for øvrig også velge å la selve premiefondet forvaltes som en egen investeringsportefølje, se § 11-3. Når fripolise skal utstedes fordi et medlem slutter med rett til opptjent pensjon, gjelder en rettighetstrapp: er premiereserven knyttet til alderspensjonen liten, under halvparten av folketrygdens grunnbeløp, har medlemmet bare rett til å få den overført til en annen pensjonsordning eller en individuell pensjonsavtale. Ligger reserven mellom halvparten og halvannen ganger grunnbeløpet, kan medlemmet selv kreve en slik overføring. Fripolisen skrives ut av det livsforsikringsselskapet som har tegnet forsikringen. Har medlemmet bodd i Norge mindre enn tre år og flytter til utlandet etter å ha sluttet med opptjent pensjon, kan premiereserven i stedet brukes til å sikre pensjonsrettigheter hos en utenlandsk pensjonsinnretning, se § 4-10.