§ 7-2. Gravferdsstønad: hjelp til utgifter ved begravelse

Folketrygdloven·LOV-1997-02-28-19
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 7-2. Gravferdsstønad

Når et medlem i trygden dør, ytes det behovsprøvd gravferdsstønad med opptil et beløp som fastsettes av Stortinget (full gravferdsstønad). Stønaden kan ikke settes høyere enn de faktiske utgiftene til begravelsen.
Gravferdsstønad etter første ledd gis uten behovsprøving dersom avdøde var under 18 år. For øvrig settes stønaden ned etter følgende regler:
  1. Når den avdøde ikke var gift, reduseres stønaden med formue og forsikringsbeløp utbetalt som følge av dødsfallet.
  2. Når den avdøde var gift, reduseres stønaden med summen av ektefellenes finansformue og forsikringsbeløp utbetalt som følge av dødsfallet, etter at et fribeløp tilsvarende full gravferdsstønad er trukket fra.
Formue som nevnt i andre ledd bokstav a og b skal være den formue som framgår av siste fastsetting av formues- og inntektsskatt.
Når et medlem nedkommer med et eller flere dødfødte barn, ytes det stønad til dekning av nødvendige utgifter til gravlegging. Stønaden kan likevel ikke overstige full gravferdsstønad.
Bestemmelsene i denne paragrafen gjelder også for et medlems ektefelle og barn som blir forsørget av medlemmet og oppholder seg i Norge.
Departementet gir forskrifter om ytterligere vilkår for gravferdsstønaden.
Kilde: Lovdata — Folketrygdloven § 7-2
Hva betyr dette?

Gravferdsstønad hjelper til med utgiftene ved en begravelse når et medlem i trygden dør. Stønaden er behovsprøvd (avhengig av økonomien) og kan være opptil et beløp som Stortinget fastsetter, kalt full gravferdsstønad. Beløpet begrenses også av hva begravelsen faktisk kostet. Departementet kan gi forskrifter (utfyllende regler) med ytterligere vilkår.

Størrelsen avhenger av økonomien til den avdøde. Var avdøde under 18 år, gis stønaden uten behovsprøving. Ellers avkortes den. For en ugift avdød trekkes formuen og forsikringsbeløp som utbetales på grunn av dødsfallet. For en gift avdød trekkes ektefellenes samlede finansformue og slike forsikringsbeløp, men først etter at et fribeløp på størrelse med full gravferdsstønad er tatt bort. Formuen hentes fra det som sist er fastsatt i formues- og inntektsskatten. Eksempel: En ugift avdød etterlater seg formue, og et forsikringsbeløp utbetales på grunn av dødsfallet. Begge trekkes fra stønaden. Jo større formue, jo mindre stønad.

Loven har også regler for dødfødte barn og for familien. Nedkommer et medlem med ett eller flere dødfødte barn, ytes stønad til nødvendige gravleggingsutgifter, men ikke mer enn full gravferdsstønad. Reglene gjelder også for et medlems ektefelle og for barn som medlemmet forsørger, når de oppholder seg i Norge.

Formålet med kapitlet, å kompensere for utgifter til gravferd, står i § 7-1. § 7-3 gir stønad til båretransport, § 7-4 er hjemmel for forskrifter om dødsfall utenfor Norge, og § 7-5 gjelder dødsfall som skyldes yrkesskade. § 7-1a slår fast at EØS-regler og trygdeavtaler kan gå foran kapitlets regler. Paragrafen vises til fra § 23-10, «Tilskott fra staten». Neste kapittel åpner med § 8-1 om formålet med sykepenger.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i folketrygdloven →
Gratis vurdering av din sak