Gravferdsutgifter etter dødsulykke: dette dekkes
Vanlige gravferdsutgifter etter en dødsulykke dekkes av den som er ansvarlig for dødsfallet, eller av forsikringen til skadevolderen. Det gjelder blant annet seremoni, kiste eller urne, gravstein og et enkelt minnesamvær. Andre utgifter som følger av dødsfallet, dekkes også så langt det er rimelig. Gravferdsstønad fra NAV trekkes fra, så du får ikke betalt de samme utgiftene to ganger.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva loven sier om gravferdsutgifter
Vår forklaring — les paragrafene ordrett via lenkeneRegelen står i skadeserstatningsloven § 3-4. Erstatning for et dødsfall skal dekke «vanlige utgifter til gravferden». I tillegg dekkes andre utgifter i anledning av dødsfallet «for så vidt det finnes rimelig».
Det gir to nivåer. Det første er selve gravferden, og der er utgangspunktet at vanlige utgifter dekkes fullt ut. Det andre nivået er alt annet som dødsfallet fører med seg. Der må utgiften være rimelig, både at den var nødvendig og at beløpet ikke er høyt.
Ordet «vanlige» betyr ikke det billigste alternativet. Det betyr en gravferd på det nivået som er normalt for folk flest. En familie kan velge en seremoni som passer dem. Det er først når utgiftene går klart ut over det vanlige, at den ansvarlige kan nekte å betale for differansen.
Ved trafikkulykker er det trafikkforsikringen til kjøretøyet som betaler. Den dekker etter de samme reglene, fordi bilansvarslova viser til de vanlige erstatningsreglene for hvordan erstatningen fastsettes.
Gravferdsutgifter etter dødsulykke som normalt dekkes
Følgende poster blir som regel godtatt når gravferdsutgifter etter en dødsulykke skal dekkes:
- byråets honorar og praktisk hjelp med gravferden
- kiste eller urne, stell av den døde og transport
- seremonien, med leie av lokale, musikk og blomster
- dødsannonse i avisen
- gravstein med inskripsjon
- minnesamvær etter seremonien
Noen av disse postene har stor spennvidde i pris. Prisen på en gravstein avhenger av stein, størrelse og arbeid, og forskjellen mellom en enkel og en påkostet stein kan være flere titusen kroner. Velger familien en stein i den øvre delen, kan selskapet mene at deler av utgiften går ut over det vanlige. Det samme gjelder et minnesamvær med mange gjester og full middag. Selskapet vil da se på hva som er normalt i miljøet familien hører til, og hvor mange som var naturlig å invitere.
Andre utgifter i forbindelse med dødsfallet
Utenfor selve gravferden må utgiften være rimelig for å bli dekket. Det kan gjelde reiseutgifter for nære pårørende som må komme langt for å delta i gravferden. Det kan også gjelde klær til gravferden for små barn, eller utgifter til å hente den avdødes bil og eiendeler fra ulykkesstedet.
Hvor grensen går, avgjøres konkret. Reise for ektefelle, barn, foreldre og søsken blir lettere godtatt enn reise for fjernere slekt og venner. Løpende utgifter langt fram i tid, som stell av graven i mange år, er mer usikre. Har du slike utgifter, er det lurt å ta dem med i kravet og la selskapet ta stilling til dem.
Det som ikke hører hjemme her, er tap av inntekt den avdøde ville ha bidratt med. Det er forsørgertap, og det er en egen post med egne regler.
Torunns krav etter dødsulykken
Halvard (61) ble påkjørt og drept da han gikk over et gangfelt i Steinkjer. Bilføreren hadde gyldig trafikkforsikring. Halvards kone, Torunn, ordnet gravferden og samlet kvitteringene:
| Post | Beløp |
|---|---|
| Byrå, kiste og transport | 31 000 kr |
| Seremoni, blomster og musikk | 9 500 kr |
| Dødsannonse | 4 200 kr |
| Gravstein | 34 000 kr |
| Minnesamvær for 60 gjester | 16 800 kr |
| Fly for datteren fra Tromsø | 5 300 kr |
| Sum | 100 800 kr |
Halvard hadde bankinnskudd som gjorde at NAV avslo gravferdsstønad etter behovsprøvingen. Det var derfor ikke noe å trekke fra. Selskapet godtok gravferdspostene på 95 500 kroner som vanlige utgifter. Flyreisen til datteren ble godtatt som en rimelig utgift i anledning dødsfallet. Torunn fikk dermed dekket hele beløpet.
Hadde familien valgt en gravstein til 75 000 kroner, kunne selskapet ha argumentert for at bare en del av den var en vanlig utgift. Hadde NAV innvilget full gravferdsstønad, ville 30 898 kroner blitt trukket fra, og selskapet ville betalt resten.
Slik setter du fram kravet
Det er den som faktisk har betalt utgiftene som har kravet. Ofte er det dødsboet, men det kan også være en ektefelle eller et barn som har lagt ut. Send kravet til forsikringsselskapet som har ansvaret, med kopi av fakturaer og kvitteringer.
Gravferden skjer gjerne før skyldspørsmålet er avklart. Ved trafikkulykker spiller det mindre rolle, fordi trafikkforsikringen svarer uten at noen må være skyld i ulykken. Selskapet kan da ofte betale gravferdsutgiftene raskt, før de større postene som forsørgertap er ferdig beregnet.
Kravet foreldes etter de vanlige reglene i foreldelsesloven § 9. Fristen er tre år fra dere fikk eller burde ha fått kunnskap om skaden og hvem som er ansvarlig.
Kort oppsummert
- Gravferdsutgifter etter en dødsulykke dekkes av den ansvarlige eller av forsikringen, etter skadeserstatningsloven § 3-4.
- Vanlige utgifter til seremoni, kiste, gravstein, annonse og minnesamvær dekkes fullt ut.
- Andre utgifter i forbindelse med dødsfallet dekkes når de er rimelige, for eksempel reise for nære pårørende.
- Gravferdsstønad og stønad til båretransport fra NAV trekkes fra.
- Send kravet med kvitteringer så snart gravferden er gjennomført.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.