Når en nærstående dør i en ulykke: erstatning til de etterlatte

De første ukene etter en dødsulykke

I tiden rett etter dødsfallet er det få som tenker på erstatning. Noen få ting er likevel lurt å gjøre tidlig, fordi de gjør saken enklere senere:

• Ta vare på alle kvitteringer fra gravferden, også for blomster, annonser og reiser.
• Be politiet om saksnummer hvis ulykken er etterforsket.
• Finn ut hvilket selskap som skal ha melding om dødsfallet. Ved trafikkulykke er det selskapet som har forsikret kjøretøyet, ved arbeidsulykke arbeidsgiverens selskap.
• Søk NAV om gravferdsstønad og ytelser til gjenlevende og barn.

Melding til selskapet kan sendes før dere vet hvor stort tapet er. Det viktigste er at kravet er meldt.

Hvem som betaler erstatning til etterlatte ved dødsulykke

Hvem som betaler, kommer an på hva slags ulykke det var:

• Trafikkulykke. Trafikkforsikringen til kjøretøyet som var innblandet, betaler etter bilansvarslova. Det kreves ikke skyld hos føreren.
• Arbeidsulykke. Arbeidsgiverens yrkesskadeforsikring betaler uten krav om skyld, etter faste regler.
• Feil i helsetjenesten. Norsk pasientskadeerstatning behandler kravet etter pasientskadeloven.
• Drap og annen vold. De etterlatte kan søke voldsoffererstatning fra staten i tillegg til kravet mot gjerningspersonen.
• Andre ulykker, som fall fra et dårlig sikret tak, drukning i et usikret basseng eller en defekt vare. Den som har skyld, eller har et ansvar uten skyld, betaler, ofte gjennom en ansvarsforsikring.

Uansett hvem som betaler, er det i hovedsak reglene i skadeserstatningsloven § 3-4 som avgjør hva de etterlatte kan få. Yrkesskade er det største unntaket.

Forsørgertap og gravferd: hva erstatningen dekker

Den som ble helt eller delvis forsørget av den som døde, har krav på erstatning for tapet. Typisk gjelder det ektefelle, samboer og barn under utdanning. Også den som ikke ble forsørget ved dødsfallet, kan få erstatning hvis hun i nær framtid kunne regne med forsørgelse, for eksempel en samboer som skulle gå ned i stilling da barnet ble født.

Tapet regnes for hver etterlatt for seg. Det ses på hvor mye den avdøde bidro med til hver av dem, og hva den etterlatte selv kan bidra med til egen forsørgelse. For barn varer forsørgertapet til de normalt ville klart seg selv. Forsørgelse er ikke bare penger. Arbeidet den avdøde gjorde i hjemmet, som barnepass, matlaging og vedlikehold av huset, kan også ha en verdi som tas med når tapet regnes ut. Det har særlig betydning når den avdøde var hjemme med små barn og hadde lav eller ingen inntekt. Les mer om forsørgertap etter skadeserstatningsloven.

Voksne barn som har egen inntekt, og foreldre som ikke ble forsørget av den som døde, har som regel ikke forsørgertap. De kan likevel ha andre krav, som dekning av gravferdsutgifter de har betalt.

Erstatningen dekker også «vanlige utgifter til gravferden». Det omfatter seremoni, kiste eller urne, gravstein og minnesamvær. Andre utgifter i anledning dødsfallet dekkes så langt det finnes rimelig, for eksempel reiser for nær familie eller hjemsendelse av den avdøde fra utlandet.

Den som faktisk har betalt utgiftene, kan kreve dem. Det kan være en ektefelle, et barn eller dødsboet. Et svært kostbart opplegg blir ikke dekket fullt ut.

Yrkesskade: faste beløp i stedet for utregning

Døde den avdøde i en arbeidsulykke, gis erstatningen etter forskriften om standardisert erstatning etter yrkesskadeforsikringsloven:

• Ektefelle eller samboer får 15 G. Beløpet reduseres med 5 prosent for hvert år avdøde var over 46 år, men ikke med mer enn 80 prosent.
• Hvert barn får et beløp etter alder. Et barn under 1 år får 6,5 G, og beløpet synker gradvis til 1 G for et barn på 18 eller 19 år. Var avdøde eneforsørger, dobles beløpet.
• Gravferden erstattes med 1/2 G, selv om ingen etterlatte har forsørgertap.

Grunnbeløpet er 136 549 kroner fra 1. mai 2026. En samboer etter en 40-åring vil dermed få 15 G, rundt 2 millioner kroner. For å regnes som samboer etter forskriften må dere ha bodd sammen de siste to årene ifølge Folkeregisteret, eller ha felles barn og felles bolig.

Ytelser fra NAV, forsikringer og fradrag

Folketrygden gir egne ytelser til etterlatte:

• Omstillingsstønad til gjenlevende ektefelle i inntil tre år etter dødsfallet, etter folketrygdloven § 17-5. Full stønad er 2,25 G i året.
• Barnepensjon til barnet fyller 20 år, etter § 18-4. Er én forelder død, er full pensjon 1 G i året per barn.
• Gravferdsstønad, som er behovsprøvd og ikke kan bli høyere enn de faktiske utgiftene. Les om gravferdsstønad fra NAV.

Ved dødsfall etter yrkesskade gjelder lempeligere vilkår for omstillingsstønad og barnepensjon.

Trygdeytelser og etterlattepensjon fra arbeidsgiverens pensjonsordning trekkes fra forsørgertapet. Livsforsikring og ulykkesforsikring som familien selv har betalt for, trekkes som hovedregel ikke fra fullt ut, men loven åpner for at det kan tas hensyn til slike utbetalinger. Er det skadevolder som har betalt premien, trekkes utbetalingen fra.

Oppreisning og egen psykisk skade

Har noen forsettlig eller grovt uaktsomt voldt dødsfallet, kan ektefelle, samboer, barn og foreldre få oppreisning etter skadeserstatningsloven § 3-5. Det er en engangssum for sorgen og krenkelsen, ikke for økonomisk tap. Vanlig uaktsomhet er ikke nok.

En etterlatt som selv blir syk etter særlig belastende omstendigheter, for eksempel ved å se ulykken eller finne den døde, kan i noen tilfeller ha et eget krav for sin psykiske skade. Vilkårene er strenge.

Avdødes egne krav og fristene for de etterlatte

Levde den avdøde en tid etter ulykken, kan det finnes krav som tilhørte ham eller henne selv, som tapt lønn og utgifter fram til dødsfallet. Disse kravene går til dødsboet og fordeles etter arvereglene.

Krav på menerstatning og oppreisning går likevel ikke i arv så lenge kravet ikke er godkjent, er gjort gjeldende ved søksmål eller er meldt til Norsk pasientskadeerstatning (skadeserstatningsloven § 3-10). Ligger en skadet person for døden, bør kravet derfor fremmes mens han eller hun lever.

Erstatningskrav foreldes som hovedregel tre år etter at de etterlatte fikk eller burde skaffet seg kunnskap om dødsfallet og om hvem som er ansvarlig, etter foreldelsesloven § 9. Les mer om foreldelsesfristen ved personskade. Melding til Norsk pasientskadeerstatning avbryter foreldelsen. Mot andre er det tryggest å fremme kravet skriftlig i god tid før fristen går ut.

Kort oppsummert

• Ved en dødsulykke kan de etterlatte kreve erstatning for forsørgertap og gravferdsutgifter fra den som er ansvarlig.
• Ved yrkesskade gis faste beløp: 15 G til ektefelle eller samboer, et beløp etter alder til hvert barn og 1/2 G til gravferd.
• Omstillingsstønad, barnepensjon og tjenestepensjon trekkes fra forsørgertapet, mens egne livsforsikringer som hovedregel ikke gjør det.
• Oppreisning til nær familie krever forsett eller grov uaktsomhet hos den ansvarlige.
• Fristen er normalt tre år fra de etterlatte vet om dødsfallet og hvem som er ansvarlig.