§ 5-21. Fastlønnstilskott til kommunale fysioterapeuter

Paragrafen gir kommunene en egen økonomisk ordning for fysioterapeuter de har ansatt fast. Trygden betaler et tilskudd, kalt fastlønnstilskott, som dekker deler av kommunens utgifter til dem. Tilskuddet dekker altså bare en del av utgiftene, ikke det hele. Ordningen retter seg mot kommunen som arbeidsgiver, ikke mot den enkelte pasient.

Andre ledd knytter ordningen til den vanlige fysioterapistønaden i § 5-8. Der får pasienten stønad når fysioterapeuten har avtale om driftstilskott med kommunen, og behandlingen må ha vesentlig betydning for sykdom og funksjonsevne. Stønaden ytes etter faste satser. Fastlønnstilskottet kommer i stedet for den stønaden, og pengene går til kommunen, ikke til pasienten eller fysioterapeuten.

Departementet gir nærmere regler om fastlønnstilskott i forskrift. Hvor stort tilskuddet er, og hvilke vilkår som gjelder, står derfor ikke i selve paragrafen.

§ 5-8 er hovedregelen for stønad til fysioterapi, og § 5-21 er alternativet der kommunen selv har fysioterapeuten i fast stilling. De nærmeste paragrafene tar opp helt andre temaer. § 5-22 lar trygden gi bidrag til helseutgifter som ikke dekkes ellers, og § 5-23 unntar menige som kan få helsetjenester i Forsvaret. Paragrafene § 5-17 til § 5-20 rett foran er opphevet. Deretter følger § 5-24 om helsetjenester i utlandet og § 5-24a om helsetjenester i et annet EØS-land.

Eksempel: En kommune har en fysioterapeut i fast stilling. Kommunen får tilskott fra trygden for en del av utgiftene, og pengene utbetales til kommunen.