§ 21-10. Saksbehandlingstid og beskjed om vedtak

Paragrafen stiller to krav til hvordan Arbeids- og velferdsetaten behandler saker om ytelser. Saken skal forberedes og avgjøres uten unødig forsinkelse, og du skal få skriftlig beskjed om vedtaket så snart det er mulig. Loven oppgir ingen frist i dager eller uker. Det betyr at vurderingen av hva som er for lang tid må gjøres i hver enkelt sak.

For enkelte krav er tempoet enda høyere. Krav om ytelser etter blant annet kapittel 5 skal så langt det lar seg gjøre avgjøres med en gang, og da kan beskjeden komme muntlig. Det samme gjelder noen enkle hjelpemidler og tolkehjelp etter § 10-7, som gir stønad i form av utlån, tilskudd eller lån til hjelpemidler. Får du et muntlig svar, kan du kreve å få det bekreftet skriftlig.

Departementet kan i forskrift bestemme at etaten slipper å underrette om vedtak i to typer situasjoner. Den første er stans av dagpenger, arbeidsavklaringspenger eller tilleggsstønader når grunnen åpenbart er kjent for deg og du på forhånd er varslet om at retten faller bort. Den andre er etteroppgjør for uføretrygd når du ikke har innvendinger mot varselet om etteroppgjøret. Uten en slik forskrift gjelder hovedregelen om skriftlig underretning.

Paragrafen ligger midt i en rekke saksbehandlingsregler. Etter § 21-11 fattes vedtakene av Arbeids- og velferdsdirektoratet, som kan overlate myndigheten til underliggende organer. Vedtaket du får beskjed om, kan påklages etter § 21-12. Nabobestemmelsene § 21-7 og § 21-8 gir etaten mulighet til å avslå, holde tilbake eller stanse ytelser, for eksempel ved uriktige opplysninger, og § 21-6 åpner for nytt vedtak når forholdene endrer seg.

Eksempel: Etaten avslår et krav om en ytelse. Medlemmet skal få vedtaket skriftlig så snart det er mulig. Gjelder saken en av de enkle ytelsene som skal avgjøres straks, kan svaret gis muntlig, men medlemmet kan be om skriftlig bekreftelse.