§ 19-9a. Tillegg til alderspensjon for tidligere uføretrygdede født 1944 til 1962

Paragrafen gir et tillegg til alderspensjonen for personer født mellom 1944 og 1962 som hadde uføretrygd da de fylte 67 år. Formålet er å dempe virkningen av levealdersjusteringen for denne gruppen i overgangen fra uføretrygd til alderspensjon.

For årskullene 1944 til 1953 skal tillegget skjerme for 0,25 prosentpoeng av virkningen av levealdersjusteringen etter § 19-6. Årskullene 1954 til 1962 får samme sats som 1953-kullet, slik at satsen ikke øker for de yngste. Levealdersjustering betyr at pensjonen justeres for endringer i levealderen mellom årskull, og forholdstallene som brukes, fastsettes etter § 19-7.

Andre ledd gjelder de som hadde gradert uføretrygd, altså uføretrygd for bare en del av arbeidsevnen. For dem reduseres tillegget forholdsmessig. Har du for eksempel halv uføregrad, blir tillegget mindre enn for en person med full uføretrygd.

Tredje ledd åpner for at departementet gir forskrifter om hvordan tillegget beregnes. Loven sier selv ikke hvordan tillegget skal regnes ut, så detaljene finnes i forskriften.

Sammenhengen med naboparagrafene er nær. § 19-10, og pensjonstillegget etter § 19-9 fyller opp mot minste pensjonsnivå etter § 19-8. Tillegget her er noe annet, nemlig en kompensasjon knyttet til levealdersjusteringen for tidligere uføretrygdede.

Eksempel: En person født i 1950 mottok uføretrygd ved 67 år. Alderspensjonen får et tillegg som skjermer for deler av levealdersjusteringen. Mottok personen bare gradert uføretrygd, blir tillegget mindre.