§ 22-7. Taushetsplikt om varslere og sanksjoner hos Finanstilsynet

Finansforetaksloven·LOV-2015-04-10-17

Kort oppsummert

Identiteten til varslere og tipsere skal holdes hemmelig, også overfor sakens parter.
Opplysninger om sanksjoner er taushetsbelagt hvis offentliggjøring kan skape alvorlig uro eller uforholdsmessig skade.
Departementet kan gi utfyllende forskrift.

Lovteksten ordrett

§ 22-7. Finanstilsynets taushetsplikt mv

(1) Enhver som utfører arbeid eller tjeneste for Finanstilsynet eller departementet, har taushetsplikt overfor uvedkommende om identiteten til personer som har gitt meldinger, tips eller liknende opplysninger om overtredelser av loven og tilhørende forskrifter, og om andre opplysninger som kan gjøre identiteten kjent, med mindre bruk av opplysningene er nødvendig som ledd i ytterligere undersøkelser av overtredelsen eller etterfølgende rettsforfølgning av saken. Taushetsplikten etter første punktum gjelder også identiteten til den fysiske personen opplysningene gjelder. Taushetsplikten etter første og annet punktum gjelder også overfor sakens parter og deres representanter.

(2) Enhver som utfører arbeid eller tjeneste for Finanstilsynet eller departementet, har taushetsplikt overfor uvedkommende om opplysninger som omhandler sanksjoner og andre tiltak som knytter seg til overtredelse av regler i loven her, eller forskrifter gitt i medhold av loven, dersom offentliggjøring av opplysningene kan skape alvorlig uro på finansmarkedene eller påføre de berørte parter uforholdsmessig stor skade. Forvaltningsloven § 13 og §§ 13 b til 13 e gjelder ikke for opplysninger som nevnt i første punktum.

(3) Departementet kan i forskrift gi regler som utfyller bestemmelsene i paragrafen her.

Kilde: Lovdata — Finansforetaksloven § 22-7

Hva betyr dette?

Paragrafen beskytter to typer opplysninger hos Finanstilsynet og departementet: identiteten til dem som melder fra om lovbrudd, og opplysninger om sanksjoner som kan skade markedet. Plikten gjelder alle som utfører arbeid eller tjeneste for de to organene.

Første ledd verner varslere. Uvedkommende skal ikke få vite hvem som har gitt meldinger eller tips om brudd på loven eller forskriftene, og heller ikke andre opplysninger som kan røpe identiteten. Vernet omfatter også den personen opplysningene gjelder. Det gjelder selv overfor partene i saken og deres representanter. Unntaket er når bruken er nødvendig for å undersøke bruddet videre eller for å følge opp saken rettslig.

Andre ledd verner opplysninger om sanksjoner og tiltak mot overtredelser. Slike opplysninger holdes hemmelig hvis offentliggjøring kan skape alvorlig uro på finansmarkedene eller påføre de berørte uforholdsmessig stor skade. De vanlige taushetsreglene i forvaltningsloven gjelder ikke for disse opplysningene, så paragrafen her har egne regler. Tredje ledd lar departementet gi utfyllende forskrift.

Forvaltningsloven har en generell regel om taushetsplikt for den som arbeider for et forvaltningsorgan. Den gjelder personlige forhold og drifts- eller forretningsforhold som det er viktig å holde hemmelig av hensyn til konkurransen, og den varer også etter at tjenesten er avsluttet. Finansforetaksloven legger altså egne regler i tillegg for varslere og sanksjonsopplysninger.

Nabobestemmelsene i kapittelet gir konteksten. § 22-1 gjelder straff, § 22-2 pålegg og tvangstiltak fra departementet og § 22-3 eieres plikt til å gi opplysninger til Finanstilsynet. § 22-4 til § 22-6 gjelder overtredelsesgebyr: hvilke brudd som kan gi gebyr, hvilke momenter som teller, og at adgangen til å ilegge gebyr foreldes etter fem år. Taushetsplikten beskytter dem som gir informasjon som kan føre til slike saker. § 22-9 gjelder forbud mot ledelsesfunksjon.

Eksempel: En ansatt i et finansforetak tipser Finanstilsynet om et mulig lovbrudd. Tilsynet kan ikke gi navnet til uvedkommende, og heller ikke til partene i saken, med mindre navnet er nødvendig for å undersøke saken videre eller føre den for retten.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i finansforetaksloven →