§ 21-1. Plikt til å melde fra om betalingsvansker

Paragrafen er en varslingsregel. Den gjelder finansforetak som ikke faller inn under kapittel 20, altså andre enn banker, kredittforetak og enkelte verdipapirforetak. Styret og daglig leder har hver for seg plikt til å melde fra til Finanstilsynet når det er grunn til å frykte problemer. Plikten ligger på begge, så en av dem kan ikke støtte seg på at den andre sier fra.

Det er tre situasjoner som utløser meldeplikt. Den første er at foretaket kan få problemer med å betale regningene sine når de forfaller. Den andre er at det ikke vil klare minstekravene til ansvarlig kapital eller andre soliditetskrav i lov eller forskrift. Den tredje er at noe har skjedd som kan gi alvorlig tillitssvikt eller tap som svekker eller truer evnen til å tåle tap. Det holder med grunn til å frykte dette. Man behøver ikke vente til svikten faktisk har inntruffet.

Også foretakets revisor har en plikt. Blir revisor kjent med slike forhold, skal revisor melde fra, med mindre Finanstilsynet har bekreftet at meldingen allerede er sendt. Meldingen fra foretaket skal si noe om likviditeten (evnen til å betale løpende regninger) og kapitalsituasjonen, og forklare hvorfor vanskene har oppstått. Departementet kan bestemme at §§ 21-1 til 21-6 skal gjelde tilsvarende for filialer her i landet av utenlandske finansforetak.

Meldingen er første trinn i en rekke. Etter § 21-2 skal Finanstilsynet i samråd med foretaket klarlegge hvilke tiltak som trengs, og Norges Bank skal underrettes. Tilsynet kan blant annet kreve et revidert statusoppgjør, som § 21-3 regulerer. Viser det at en betydelig del av egenkapitalen er tapt, må styret etter § 21-4 kalle inn generalforsamlingen. Bare 25 prosent eller mindre av aksjekapitalen i behold utløser regler om nedskrivning i § 21-5, og § 21-6 tar for seg ansvarlig lånekapital.