§ 21-5. Nedskriving av aksjekapital og eierandelskapital

Paragrafen regulerer hva som skjer når mesteparten av aksjekapitalen er tapt. Nedskriving betyr at kapitalen i regnskapet settes ned så den svarer til tapene. Først har foretaket selv sjansen: styret legger frem saken for generalforsamlingen. Lar generalforsamlingen være å handle, kan departementet gripe inn.

Terskelen er at 25 prosent eller mindre av aksjekapitalen er igjen ifølge det reviderte statusoppgjøret. Styret skal da gi generalforsamlingen en redegjørelse for den økonomiske stillingen og foreslå nedskriving mot tapene som oppgjøret viser.

Treffer generalforsamlingen ikke noe vedtak innen fristen Finanstilsynet har satt, kan departementet selv bestemme nedskriving, så langt oppgjøret viser at kapitalen er tapt. Er det nødvendig for å sikre forsvarlig drift, kan departementet også bestemme at aksjekapitalen skal økes ved at det tegnes nye aksjer. Departementet setter tegningsvilkårene. Aksjeeiernes fortrinnsrett (retten til å tegne først) kan settes til side. Da må det oppgis hvem som får tegne aksjene.

For finansforetak som ikke er aksjeselskap eller allmennaksjeselskap gjelder det samme, men da regnes eierandelskapitalen og grunnfondet sammen. Paragrafen er del av trappen som starter med § 21-3 om revidert statusoppgjør og § 21-4 om innkalling til generalforsamling. Reglene fungerer som sikkerhetsnett hvis generalforsamlingen ikke handler. § 21-6 gjør reglene gjeldende også for ansvarlig lånekapital, og § 21-1 om meldeplikt ligger tidligere i forløpet. Merk arbeidsdelingen: Finanstilsynet fastsetter fristen for generalforsamlingen, mens det er departementet som har myndighet til å bestemme nedskriving og kapitalforhøyelse. Aksjeeierne mister altså kontrollen over utfallet dersom de ikke selv handler i tide. Eksempel: Statusoppgjøret viser at en femdel av aksjekapitalen er igjen. Generalforsamlingen kommer ikke til enighet innen fristen. Da kan departementet selv sette ned kapitalen.