§ 18-4. Lån og garantier mellom selskaper i samme konsern

Paragrafen setter grenser for hvor mye et finansforetak kan hjelpe andre selskaper i konsernet med lån eller garantier. Første ledd sier at hjelpen må være forsvarlig sett i forhold til foretakets egen kapital og risikoeksponering (hvor stor risiko for tap det allerede har tatt på seg). Eksempel: en bank i et konsern vurderer å garantere for et søsterselskaps lån. Garantien kan ikke gis hvis den ville vært uforsvarlig for bankens egen del, selv om konsernet totalt sett har det bra.

Forsikringsforetak har strengere regler. De kan ikke låne ut til eller garantere for andre selskaper i konsernet uten samtykke fra departementet. Det er én åpning i annet ledd: lån til et heleid datterforetak som bare driver virksomhet forsikringsforetaket selv kunne drevet. Eksempel: et forsikringsforetak eier alle aksjene i et selskap som driver forsikring av samme slag som moren. Et lån til det selskapet krever ikke samtykke.

Tredje ledd åpner for ett praktisk unntak fra forbudet i annet ledd. Forsikringsforetak kan ha innskudd i en bank i samme konsern, når innskuddet brukes til betalingstransaksjoner som hører til forsikringsvirksomheten og omfanget står i forhold til dette. Finanstilsynet kan i forskrift gi nærmere regler om slike innskudd, blant annet en grense for samlet innskudd og bruken av innskuddskontoene.

I kapittelet henger paragrafen sammen med flere nabobestemmelser. § 18-1 krever at morselskapet sørger for forsvarlig drift av hele konsernet, og § 18-2 gjelder konsolidering av kapitalkrav for konsernet. § 18-3 gjelder konsernets regler for fordeling av inntekter og kostnader, mens § 18-5 regulerer utveksling av kundeinformasjon mellom konsernforetakene. Både § 17-13 og § 20-8 (Avtaler om konsernintern støtte) viser til denne paragrafen.