§ 2-10. Tillatelse som betalingsforetak

Finansforetaksloven·LOV-2015-04-10-17

Kort oppsummert

Betalingsforetak kan utføre betalingstjenester og ta imot kundemidler til dette.
Tillatelsen kan avgrenses til enkelte tjenester, for eksempel bare pengeoverføring.
En begrenset tillatelse gir lavere krav, men har tak på fem millioner kroner i måneden og forbud mot agenter.
Startkapitalen avhenger av hvilke tjenester foretaket yter.

Lovteksten ordrett

§ 2-10. Konsesjon som betalingsforetak

(1) Tillatelse til å drive virksomhet som betalingsforetak gir adgang til å utføre betalingstjenester og til å motta betalingsmidler fra kunder til bruk ved utførelsen av slike tjenester. Tillatelsen kan avgrenses til å gjelde én eller flere av de tjenester som er nevnt i finansavtaleloven § 1-5 første ledd.

(2) For foretak som kun har tillatelse til å tilby betalingsfullmakttjeneste, gjelder ikke finansforetaksloven § 3-1 tredje ledd bokstav d og bokstav j og § 13-18. Betalingsfullmektiger skal ha ansvarsforsikring som dekker de geografiske områder hvor den tilbyr tjenester, eller stille annen lignende garanti til dekning av eventuelt erstatningsansvar. Departementet kan i forskrift gi bestemmelser om ansvarsforsikring og tilsvarende garanti, herunder om beregning av minimumsbeløpet.

(3) Et betalingsforetak kan også gis tillatelse til å drive virksomhet som finansieringsforetak, med mindre hensynet til foretakets risikostyring og soliditet eller andre tilsynsmessige hensyn tilsier at slik virksomhet drives i eget foretak.

(4) Foretak med hovedkontor i Norge kan gis en begrenset tillatelse som betalingsforetak. Bestemmelsene i kapittel 4 gjelder ikke ved en begrenset tillatelse. For virksomhet i henhold til begrenset tillatelse gjelder følgende:

Foretaket kan bare yte betalingstjenesten pengeoverføring, jf. finansavtaleloven § 1-5 første ledd bokstav f.
Foretaket skal ha systemer og retningslinjer for kontroll og avdekking av risiko for å påse at forpliktelsene på alle vesentlige aktivitetsområder vil bli oppfylt, herunder sikring av midler mottatt i forbindelse med pengeoverføringer.
Foretaket skal ha startkapital som angitt i § 3-4 annet ledd bokstav a.
Det samlede beløpet for betalingstransaksjoner utført av virksomheten i gjennomsnitt over de 12 foregående måneder skal ikke overstige et beløp på fem millioner kroner per måned. Departementet kan ved enkeltvedtak fastsette et annet maksimalbeløp, men ikke et beløp i norske kroner som overstiger tilsvarende tre millioner euro per måned.
Foretaket har ikke adgang til å benytte agenter.

(5) Departementet kan fastsette nærmere regler om betalingsforetak og foretak med begrenset tillatelse etter fjerde ledd, herunder gjøre unntak fra reglene som gjelder for finansforetak, og fastsette regler om organisering, virksomhet, kapitalkrav, eierforhold, sikring av midler, bruk av agenter og oppdragstakere, vilkår for tillatelse, tilbakekall av tillatelse, utenrettslig tvisteløsningsordning og tilsyn. Departementet kan ved forskrift eller enkeltvedtak gjøre unntak for virksomhet som omfattes av fjerde ledd.

Kilde: Lovdata — Finansforetaksloven § 2-10

Hva betyr dette?

Paragrafen sier hva et betalingsforetak kan gjøre, og gir en lettere variant for små aktører. Et betalingsforetak kan utføre betalingstjenester og ta imot kundenes penger som ledd i dette. Tillatelsen kan begrenses til noen av tjenestene som er oppført i finansavtaleloven § 1-5 første ledd, for eksempel bare pengeoverføring. Den listen omfatter blant annet kortbetalinger, direktebelastning (mottakeren trekker penger fra kontoen), betalingsfullmakttjenester og kontoinformasjonstjenester.

Foretak som bare tilbyr betalingsfullmakttjeneste (der tjenesteyteren starter en betaling fra kundens konto) slipper enkelte krav i loven, blant annet reglene om sikring av kundemidler i § 13-18. I stedet må de ha ansvarsforsikring eller en tilsvarende garanti som dekker områdene der de tilbyr tjenesten.

Et betalingsforetak kan også få tillatelse som finansieringsforetak. Det gjelder ikke hvis hensynet til risikostyring, soliditet eller annet tilsyn tilsier at virksomhetene bør ligge i hvert sitt foretak.

Fjerde ledd åpner for en begrenset tillatelse til foretak med hovedkontor i Norge som bare vil drive pengeoverføring. Kapittel 4 gjelder da ikke. Foretaket må ha systemer som avdekker og kontrollerer risiko, blant annet for å sikre kundepenger. Det må oppfylle kravet til startkapital i § 3-4 annet ledd bokstav a, som er 20 000 euro. Overføringene kan i gjennomsnitt ikke passere fem millioner kroner i måneden, målt over de siste tolv månedene. Departementet kan sette et annet tak i enkeltvedtak, men ikke over tre millioner euro. Foretaket kan ikke bruke agenter (mellomledd som yter tjenester på foretakets vegne).

Kravene til startkapital varierer etter hva foretaket gjør. I § 3-4 er beløpet 20 000 euro for bare pengeoverføring, 50 000 euro for betalingsfullmakt og 125 000 euro når foretaket yter en eller flere av de øvrige tjenestene. Etter § 13-18 skal kundens penger holdes atskilt, slik at foretakets andre kreditorer ikke kan ta dem, eller være garantert av et forsikringsforetak eller en bank utenfor konsernet. Søknad sendes Finanstilsynet etter § 3-1. Departementet kan gi forskrift om detaljene i femte ledd.

Paragrafen står blant konsesjonsreglene for de ulike foretakstypene, ved siden av § 2-7 om bank, § 2-8 om kredittforetak, § 2-9 om finansieringsforetak og § 2-11 om e-pengeforetak.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i finansforetaksloven →