§ 19-17. Klage og søksmål i innskuddsgarantiordningen

Paragrafen sier hvem som kan klage på vedtak i innskuddsgarantiordningen, og at domstolene kan prøve tvister. Den skiller mellom to grupper. Første ledd gjelder innskyterne. Har Bankenes sikringsfond avgjort hva innskyteren har krav på etter garantiordningen, kan Finanstilsynet være klageinstans, og saksbehandlingen følger forvaltningsloven. Tvister om hvorvidt et krav er dekket av garantien, og om retten til dekning, kan også prøves i domstolene etter tvisteloven.

Andre ledd gjelder medlemsforetakene, altså foretakene som er med i ordningen. Vedtak fra Bankenes sikringsfond om hvor mye det enkelte foretak må bidra med, kan også påklages til Finanstilsynet. Det er ett unntak: klage er ikke mulig på justeringen av foretakets andel av årsbidraget ut fra risiko. Domstolsprøving er åpen med den samme begrensningen.

Eksempel: En innskyter mener at et innskudd er dekket av garantien, men Bankenes sikringsfond er uenig. Innskyteren kan klage til Finanstilsynet, og loven åpner også for at domstolen prøver saken. Et medlemsforetak som får et vedtak om sin bidragsplikt, har de samme mulighetene, med unntak for risikojusteringen av årsbidraget.

Bakgrunnen for vedtakene finnes i naboparagrafene. § 19-13 gjør Bankenes sikringsfond til forvalter av ordningen, og styret der er styre for ordningen. Det er altså fondet som treffer vedtakene som kan klages. § 19-9 krever at innskuddsgarantifondet minst tilsvarer 0,8 prosent av samlede garanterte innskudd. § 19-10 sier at medlemmene hvert år bidrar med 0,8 promille av garanterte innskudd, og at departementet kan bestemme lavere bidrag i enkeltår. Det er slike bidragsvedtak andre ledd her gjelder. § 19-12 gir ordningen regress mot medlemsforetaket etter utbetaling, og § 19-11 sier hva midlene skal brukes til. § 19-14 og § 19-15 handler om administrative systemer for utbetaling og om informasjon til innskytere på nettsidene. Etter § 19-16 skal ordningen melde fra til Finanstilsynet når et medlem ikke oppfyller sine plikter, og tilsynet kan pålegge medlemmet å rette opp. Finanstilsynet har dermed flere roller i kapittelet.