§ 15-1. Forskrift om godtgjørelsesordning i finansforetak

Paragrafen er hjemmelen (det rettslige grunnlaget) for reglene om lønn og bonus i finansforetak. Departementet kan gi forskrift som sikrer at hvert foretak har et lønnssystem for hele virksomheten, og at systemet faktisk brukes. Systemet skal dekke alle ansatte og tillitsvalgte. Egne regler skal gjelde for dem som har jobber som kan påvirke foretakets risiko i vesentlig grad.

Lønnssystemet har også en retning. Det skal passe med foretakets mål, hvor mye risiko foretaket vil ta og hva som er best på lang sikt. Det skal hjelpe foretaket å styre og kontrollere risikoen, og det skal ikke lokke noen til å ta for stor risiko. Tanken er at belønningen ikke skal trekke ansatte i en annen retning enn foretakets egen risikostrategi.

Andre ledd åpner for at forskriften kan stille ulike krav til gjennomføringen, avhengig av størrelse, organisasjon og virksomhetsområde. Eksempel: Et stort foretak med mange forretningsområder kan møte mer detaljerte krav enn et lite foretak med enkel drift, selv om begge må ha en ordning.

Paragrafen er første ledd i en kjede. § 15-2 om krav til godtgjørelsesordninger, § 15-3 om pålegg og sanksjoner, § 15-4 om styrets rolle og § 15-5 om informasjonsplikt sier alle at de gjelder forskrift gitt med hjemmel i § 15-1. Tilsammen er de rammen for hva forskriften kan innebære. § 15-2 nevner for eksempel forholdet mellom fast lønn og resultatavhengig lønn, og § 15-4 gjelder styrets plikt til å fastsette og gjennomgå ordningen. § 15-3 gjelder blant annet at forskriften kan gi adgang til å gi pålegg om endringer. § 15-5 gjelder plikt til å offentliggjøre opplysninger om ordningen.

§ 15-6 står på siden av denne kjeden. Den bygger ikke på forskrift, men sier at bestemte regler i allmennaksjeloven gjelder tilsvarende for visse finansforetak som ikke er aksjeselskap eller allmennaksjeselskap.