§ 11-15 a. Overgangsregler for obligasjoner med fortrinnsrett utstedt før juli 2022

Paragrafen er en overgangsordning for eldre obligasjoner. juli 2022, er «obligasjoner med fortrinnsrett» en beskyttet betegnelse. Første ledd lar foretakene fortsette å bruke betegnelsen om obligasjoner som ble utstedt før den datoen etter de reglene som da gjaldt. Betegnelsen kan brukes helt frem til obligasjonens forfallsdato.

Annet ledd gjelder åpne obligasjonslån, altså lån der foretaket kan gi ut nye obligasjoner underveis. Har lånet fått ISIN-nummer (identifikasjonsnummer for verdipapirer) før 8. juli 2022, kan første ledd også brukes om tilleggsutstedelser frem til 8. juli 2024. Fire vilkår må være oppfylt samtidig.

Det første vilkåret er at obligasjonene forfaller før 8. juli 2027. Det andre er at de nye utstedelsene etter 8. juli 2022 til sammen ikke blir mer enn det dobbelte av det som var utestående på den datoen. Det tredje er at det samlede utestående beløpet ved forfall ikke er større enn et beløp som svarer til 6 milliarder euro. Det fjerde er at fordringene i sikkerhetsmassen befinner seg i Norge.

Tredje ledd knytter overgangsordningen til kapittel 20. Bestemmelsene om obligasjoner med fortrinnsrett der omfatter også obligasjoner som er nevnt i første ledd.

Fristen 8. juli 2024 for tilleggsutstedelser er nå passert, og etter 8. juli 2027 vil ordningen i annet ledd ikke ha noen egen betydning. Første ledd virker frem til hver obligasjon forfaller. Eksempel med rollene i loven: et kredittforetak har et åpent lån med ISIN fra før 8. juli 2022. Foretaket kan bruke betegnelsen på tilleggsutstedelser bare hvis alle fire vilkår er oppfylt.

Paragrafen hører til reglene om OMF i kapittel 11. Kravene til sikkerhetsmassen finnes blant annet i § 11-12 om likviditet, § 11-13 om registrering, § 11-14 om overvåking og § 11-15 om fortrinnsrett. Etter denne paragrafen følger reglene om verdipapirisering, fra § 11-16, og om låntakers rettigheter i § 11-19.