§ 11-16. Verdipapiriseringsforordningen gjelder som norsk lov
- EUs verdipapiriseringsforordning gjelder som norsk lov, med tilpasninger fra EØS-avtalen.
- Departementet kan gi forskrifter som fyller ut forordningen, blant annet om risikotilbakeholdelse, STS og risikooverføring.
- Departementet kan også endre og gjøre unntak fra bestemmelsene for å oppfylle EØS-forpliktelser.
§ 11-16. Verdipapiriseringsforordningen
- risikotilbakeholdelse,
- transparenskrav,
- adgang til at verdipapiriseringer omfatter reverdipapiriseringer,
- søknad om registrering som verdipapiriseringsregister,
- krav til enkelhet, transparens og standardisering i STS-verdipapiriseringer,
- utforming av melding til tilsynsmyndigheter om STS-verdipapiriseringer,
- opplysninger som må fremlegges for tilsynsmyndigheten for å få tillatelse til å utføre tredjepartskontroll av STS-verdipapiriseringer,
- krav til skille mellom spesialforetakets forpliktelser og forpliktelsene til verdipapiriserer og opprinnelig långiver, og
- krav til vesentlig risikooverføring.
Paragrafen gjør en EU-forordning til norsk rett. Verdipapirisering betyr at lån pakkes om til verdipapirer som kan selges videre. Forordning (EU) 2017/2402, kalt verdipapiriseringsforordningen, gjelder som lov i Norge. Den er endret ved forordning (EU) 2021/557, og den gjelder med de tilpasningene som følger av EØS-avtalen. Forordningen får dermed direkte virkning uten at reglene skrives inn i loven.
Annet ledd lar departementet gi forskrifter som fyller ut forordningen. Loven nevner en rekke temaer. Et eksempel er risikotilbakeholdelse, der den som pakker om lånene selv beholder en del av risikoen. Et annet er kravet til vesentlig risikooverføring, altså at risikoen faktisk flyttes til andre. Også kravene til enkel, åpen og standardisert verdipapirisering (STS) kan utdypes. Det samme gjelder utformingen av meldinger om STS-verdipapiriseringer til tilsynsmyndighetene og opplysningene som kreves for å få tillatelse til uavhengig tredjepartskontroll av dem.
Loven nevner også transparenskrav, adgangen til at verdipapiriseringer omfatter reverdipapiriseringer (verdipapirisering av posisjoner som allerede er verdipapirisert), søknad om registrering som verdipapiriseringsregister og skillet mellom spesialforetakets forpliktelser og forpliktelsene til verdipapiriserer og opprinnelig långiver.
Tredje ledd gir departementet adgang til å gjøre endringer i, og fastsette unntak fra, de bestemmelsene som er gjennomført etter første ledd. Formålet er å oppfylle Norges forpliktelser etter EØS-avtalen.
Paragrafen er den første i en gruppe om verdipapirisering. § 11-17 unntar spesialforetak for verdipapirisering fra konsesjonskrav som kredittforetak eller finansieringsforetak. Etter § 11-18 skal administrasjonsforetaket være en bank, et kredittforetak eller et finansieringsforetak når foretaket som verdipapiriserer er et finansforetak. § 11-19 krever at låntaker informeres senest tre uker før lån overdras til et spesialforetak. Etter § 11-20 er Finanstilsynet tilsynsmyndighet etter forordningens artikkel 29.
Reglene om obligasjoner med fortrinnsrett, som §§ 11-13 til 11-15, gjelder et annet emne og har egne krav til sikkerhetsmasse og overvåking. Overgangsregler for slike obligasjoner står i § 11-15a.
- § 11-17Spesialforetak for verdipapirisering og konsesjon
- § 11-18Administrasjonsforetak ved verdipapirisering
- § 11-19Låntakers rettigheter ved overdragelse til spesialforetak
- § 11-20Finanstilsynets tilsyn med verdipapirisering
- § 11-13Register og investorinformasjon for obligasjoner med fortrinnsrett