§ 10-24. Lån med rett til å kreve egenkapitalbevis

Paragrafen lar foretaket ta opp lån der långiveren får rett til å kreve utstedt egenkapitalbevis. Retten kan brukes ved at långiveren skyter inn penger, eller ved at selve lånet gjøres om til egenkapital (konvertering av lånekapital). Reglene om lån med slik rett i allmennaksjeloven gjelder tilsvarende så langt de passer.

Det er generalforsamlingen som må vedta lånet eller gi styret fullmakt, og den trenger samme flertall som ved vedtektsendringer. Har foretaket eierandelskapital, gjelder også to av reglene om vedtak om egenkapitalbevis i § 10-10: styrefullmakt kan da gis for høyst to år, og eierne av eksisterende bevis har fortrinnsrett til å tegne, med de unntakene som § 10-10 nevner. Finanstilsynet må i tillegg godkjenne vedtaket før det kan registreres i Foretaksregisteret.

Fra allmennaksjeloven kommer detaljene om selve lånet. Generalforsamlingen må for hvert lån fastsette vilkårene. Beslutningen skal blant annet angi samlet lånebeløp, hvem som kan tegne lånet, tegningsfrist, rente og kurs, og vilkårene for å kreve bevis utstedt. Fristen for å bruke retten til å kreve bevis kan ikke være lengre enn fem år fra vedtaket. Når retten brukes, kan kapitalen økes uten ny beslutning i generalforsamlingen.

Gjennomføringen er også hentet derfra. Når fristen for å bruke retten er ute, skal kapitalforhøyelsen straks meldes til Foretaksregisteret. Varer fristen lenger enn tolv måneder, må styret melde hvor mye kapitalen har økt i løpet av året, senest en måned etter regnskapsårets slutt. Kapitalen regnes som forhøyet først når registreringen har skjedd.

Paragrafen har slektskap med § 10-23 om tegningsretter, der bruk av retten også forhøyer eierandelskapitalen uten nytt vedtak fra generalforsamlingen, og med Finanstilsynets godkjenning som vilkår for registrering. § 10-22 viser hvilke veier som ellers finnes for å øke eierandelskapitalen: nytegning, konvertering og fondsemisjon. § 10-9 om utstedelse av egenkapitalbevis viser hit.