§ 10-22. Slik kan eierandelskapitalen økes

Eierandelskapital er egenkapitalen som er knyttet til egenkapitalbevisene, i motsetning til grunnfondskapitalen. Paragrafen sier på hvilke tre måter den kan økes. Den første er nytegning: nye egenkapitalbevis utstedes og betales inn. Den andre er konvertering, der grunnfondskapital gjøres om til eierandelskapital. Den tredje er fondsemisjon, der foretaket flytter midler som kunne vært delt ut som utbytte, eller midler fra overkursfondet, over til eierandelskapitalen. Ved nytegning og konvertering låner loven reglene om kapitalforhøyelse fra allmennaksjeloven. Ved fondsemisjon gjelder allmennaksjelovens regler for slike økninger.

Andre ledd åpner for at vedtektene setter et strengere krav. Vedtak om nye bevis, om fullmakt til styret, om kursen eller om å sette fortrinnsretten til side kan da kreve tilslutning fra minst to tredeler av stemmene som avgis av eierne av egenkapitalbevis, eller av medlemmer valgt av dem. Fortrinnsretten det vises til, er den § 10-10 tredje ledd gir eksisterende eiere av bevis. Kravet styrker eiernes av bevisene stilling i slike saker.

Fondsemisjon avgjøres av generalforsamlingen. Ingen nye penger kommer inn i en slik emisjon; det er foretakets egne midler som flyttes.

Paragrafen henger sammen med flere naboer. Fortrinnsretten ved en forhøyelse står i § 10-10. Tegningsretter etter § 10-23 gjør at eierandelskapitalen økes uten nytt vedtak når retten brukes, og lån etter § 10-24 kan gi rett til å kreve bevis utstedt. Motsatt vei går § 10-21, som handler om å nedsette eierandelskapitalen. Hvor stor del av overskuddet som tilfaller eierne av bevisene, styres av eierbrøken i § 10-17, og § 10-19 sier hvordan underskudd først søkes dekket.