§ 10-21. Nedsetting av eierandelskapitalen i sparebank og andre finansforetak
- Nedsetting av eierandelskapitalen vedtas av generalforsamlingen med samme flertall som ved vedtektsendring.
- Beløpet kan bare gå til fire formål: underskudd, utdeling til eierne, sletting av egne bevis eller avsetning til fond.
- Vedtektene kan kreve to tredeler av stemmene fra eierne av bevisene når det skal utbetales penger.
- Ved underskudd er nedsetting siste utvei etter § 10-19.
§ 10-21. Nedsettelse av eierandelskapitalen
- dekning av underskudd som ikke kan dekkes på annen måte etter reglene i eller i medhold av § 10-19,
- utdeling til eierne av egenkapitalbevis,
- sletting av egenkapitalbevis eiet av finansforetaket,
- avsetning til overkursfondet og kompensasjonsfondet.
Paragrafen gjelder finansforetak som har utstedt egenkapitalbevis, for eksempel sparebanker. Den sier når eierandelskapitalen (pengene eierne av egenkapitalbevisene har skutt inn) kan settes ned. Det er generalforsamlingen som avgjør, og den trenger samme flertall som når vedtektene endres. Kapitalen kan settes ned helt eller bare delvis.
Det beløpet som frigjøres, kan ikke brukes fritt. Loven tillater fire formål: å dekke et underskudd som ikke lar seg dekke på annen måte, å betale penger tilbake til eierne av egenkapitalbevisene, å slette bevis som foretaket selv sitter med, eller å flytte beløpet til overkursfondet og kompensasjonsfondet. Listen er snevrere enn i et vanlig allmennaksjeselskap. Der kan nedsettingsbeløpet også gå til et fond som generalforsamlingen selv bestemmer bruken av.
Kravene til selve vedtaket hentes fra allmennaksjeloven § 12-1 annet ledd, som finansforetaksloven viser til. Vedtaket skal oppgi hvor stort beløp nedsettingen gjelder og hva beløpet skal brukes til. Skal det deles ut mer til eierne enn nedsettingsbeløpet, må vedtaket også oppgi det høyere beløpet og hvordan det skal dekkes.
Vedtektene kan skjerpe kravet når nedsettingen innebærer utbetaling til eierne av egenkapitalbevisene. Da kan de kreve at minst to tredeler av de avgitte stemmene fra disse eierne, eller fra medlemmer valgt av dem, sier ja. Skjerpingen gjelder bare utbetaling. Nedsetting til de andre formålene rammes ikke.
Underskuddsformålet henger sammen med § 10-19. Den paragrafen setter en rekkefølge for hvor dekningen skal hentes. Først tas grunnfondskapitalen og den delen av eierandelskapitalen som ligger over det vedtektsfestede beløpet. Deretter kommer overkursfondet og kompensasjonsfondet. Nedsetting av den vedtektsfestede eierandelskapitalen kommer sist. Nedsetting etter § 10-21 er altså siste utvei ved underskudd. Motstykket er § 10-22, som handler om å øke eierandelskapitalen.