§ 10-20. Fondsemisjon: generalforsamlingens vedtak

Allmennaksjeloven·LOV-1997-06-13-45
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 10-20. Generalforsamlingens beslutning om fondsemisjon

(1) Forhøyelse av aksjekapitalen ved fondsemisjon kan skje ved overføring til aksjekapitalen fra midler selskapet kan benytte til utdeling av utbytte etter § 8-1.
(2) Beregningen av selskapets frie egenkapital etter første ledd kan foretas på grunnlag av en mellombalanse. I så fall gjelder § 8-2 a første og fjerde ledd tilsvarende.
(3) Beslutning om fondsemisjon treffes av generalforsamlingen. Beslutningen kan ikke treffes før selskapet er registrert i Foretaksregisteret.
(4) Generalforsamlingens beslutning skal angi
  1. det beløp aksjekapitalen forhøyes med;
  2. om kapitalforhøyelsen skal gjennomføres ved at aksjenes pålydende forhøyes eller ved utstedelse av nye aksjer;
  3. dersom det er eller skal være aksjer av ulike slag i selskapet, hvilken aksjeklasse de nye aksjene skal tilhøre.
Kilde: Lovdata — Allmennaksjeloven § 10-20
Hva betyr dette?

Fondsemisjon er en kapitalforhøyelse der ingen skyter inn nye penger. Selskapet flytter i stedet penger som allerede finnes i egenkapitalen, over til aksjekapitalen. Bare midler som selskapet lovlig kunne delt ut som utbytte (overskudd som betales til eierne), kan flyttes på denne måten. Hva som kan deles ut, følger av § 8-1. Den regelen ser på hva som er igjen av verdier etter utdelingen, og tar utgangspunkt i siste godkjente årsregnskap.

Beregningen kan i stedet bygge på en mellombalanse, altså en egen balanse satt opp mellom to årsavslutninger. Da gjelder første og fjerde ledd i § 8-2 a tilsvarende. Det betyr at mellombalansen må være fastsatt og revidert som et vanlig årsregnskap, og at balansedagen ikke kan ligge mer enn seks måneder før vedtaksdagen. Fjerde ledd handler om at mellombalansen sendes til Regnskapsregisteret.

Det er generalforsamlingen som treffer vedtaket, og det kan ikke skje før selskapet er registrert i Foretaksregisteret. Vedtaket må si hvor mye aksjekapitalen øker. Det må også si om økningen skjer ved at hver aksje får høyere pålydende (det beløpet aksjen nominelt lyder på), eller ved at det utstedes nye aksjer. Har selskapet flere aksjeklasser, må vedtaket oppgi hvilken klasse nye aksjer hører til.

Paragrafen står sammen med tre naboer. Etter § 10-21 må styret legge fram et begrunnet forslag, og § 10-3 gjelder tilsvarende. Etter § 10-22 skal vedtaket meldes til Foretaksregisteret, og meldingen må opplyse om det er brukt årsregnskap eller mellombalanse. Etter § 10-23 skal nye aksjer fordeles på eierne etter hvor mange aksjer de har fra før.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i allmennaksjeloven →
Gratis vurdering av din sak