§ 10-4. Endring av vedtektsfestet egenkapital og samtykke fra Finanstilsynet

Finansforetaksloven·LOV-2015-04-10-17

Kort oppsummert

Generalforsamlingen vedtar nedsettelse, tilbakebetaling og forhøyelse av vedtektsfestet egenkapital med flertall som for vedtektsendring.
Egenkapitalen kan ikke settes under lovens minstekrav hvis noen får utbetalt penger.
Finanstilsynet må samtykke, og vedtaket er ikke gyldig og kan ikke registreres før samtykket foreligger.
Vedtak som ikke meldes innen fristen, faller bort.

Lovteksten ordrett

§ 10-4. Endring av finansforetaks vedtektsfestede egenkapital

(1) Vedtak om nedsettelse, tilbakebetaling eller forhøyelse av et finansforetaks vedtektsfestede egenkapital treffes av generalforsamlingen med flertall som for vedtektsendring.

(2) Foretakets vedtektsfestede egenkapital kan ikke settes ned under det lovfastsatte minstekrav til egenkapital, med mindre nedsettelsen foretas uten utbetaling til aksjeeierne, eiere av egenkapitalbevis eller andre.

(3) Et finansforetaks vedtektsfestede egenkapital kan ikke vedtas nedsatt, tilbakebetalt eller forhøyet uten samtykke fra Finanstilsynet. Tilsvarende gjelder for kjernekapitalinnskudd i pensjonsforetak. Det kan knyttes slike vilkår til samtykket som er egnet til å ivareta de interesser som skal beskyttes ved finanslovgivningen. Departementet kan gi forskrift om unntak fra kravet om samtykke til forhøyelser av finansforetakets vedtektsfestede egenkapital og kjernekapitalinnskudd i pensjonsforetak.

(4) Vedtak som krever samtykke fra Finanstilsynet er ikke gyldig og kan ikke registreres før samtykke er gitt. Eventuell frist i annen lov for å melde endring til Foretaksregisteret regnes fra Finanstilsynet har gitt samtykke. Vedtak som ikke meldes innenfor fristen, faller bort.

Kilde: Lovdata — Finansforetaksloven § 10-4

Hva betyr dette?

Paragrafen styrer hvordan et finansforetak kan endre den egenkapitalen som er fastsatt i vedtektene. Nedsettelse, tilbakebetaling og forhøyelse avgjøres av generalforsamlingen. Flertallskravet er det samme som ved vedtektsendring.

Det finnes en nedre grense. Egenkapitalen kan ikke settes ned under det minstenivået loven krever. Sperren gjelder ikke når ingen får penger ut av nedsettelsen.

Alle tre former for endring krever samtykke fra Finanstilsynet. Det samme gjelder kjernekapitalinnskudd i pensjonsforetak. Tilsynet kan sette vilkår for samtykket, så lenge vilkårene tjener de hensynene finanslovgivningen skal beskytte. Departementet kan i forskrift gjøre unntak fra samtykkekravet for forhøyelser.

Samtykket har rettsvirkning. Et vedtak som krever samtykke, er ikke gyldig før det er gitt, og det kan ikke registreres før da. En eventuell frist i en annen lov for å melde endringen til Foretaksregisteret begynner å løpe først når Finanstilsynet har samtykket. Blir vedtaket ikke meldt i tide, faller det bort. Eksempel med rollene i loven: generalforsamlingen vedtar å øke kapitalen. Foretaket kan ikke registrere økningen før samtykket foreligger, og selve vedtaket har ingen virkning i mellomtiden, med mindre en forskrift gir unntak.

Sammenhengen i kapittelet er tydelig. § 10-8 bygger på samme tanke: egenkapital kan ikke reduseres uten samtykke fra Finanstilsynet, bortsett fra nedskrivning når et underskudd ikke lar seg dekke på annen måte. § 10-3 krever innbetaling i penger som hovedregel. § 10-5 gjelder erverv av egne aksjer, og § 10-9 utstedelse av egenkapitalbevis. Paragraf 12-22, om finansstiftelsens virksomhet, viser til denne bestemmelsen.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i finansforetaksloven →