§ 8-10. Hastekompetanse ved fare for tap av informasjon

§ 8-10 er en hastebestemmelse som lar sjefen for Etterretningstjenesten beslutte tiltak uten å vente på rettens kjennelse, når det er stor fare for at viktig informasjon for tjenestens oppgaver etter kapittel 3 ellers ville gått tapt ved opphold. Ordren fra sjefen trer da midlertidig i stedet for kjennelsen som § 8-1 ellers krever. Etterpå må saken uansett legges frem for retten, og dette skal skje straks og senest innen 24 timer fra innhentingen startet. Retten tar deretter selvstendig stilling til om tiltaket kunne vært tillatt etter § 8-1. Finner retten at tiltaket var ulovlig, skal EOS-utvalget varsles om det, og retten kan i tillegg pålegge tjenesten å slette informasjonen som ble hentet inn.

Bestemmelsen er ment for akutte situasjoner der de vanlige fristene for å innhente rettens tillatelse etter § 8-2 til § 8-5 ikke rekker frem før verdifull informasjon forsvinner. Selv om sjefen kan handle først og be om godkjenning i etterkant, er etterkontrollen streng: fristen på 24 timer er absolutt, og retten kan i ettertid komme til at tiltaket ikke skulle vært satt i verk, med sletting som mulig konsekvens. Ordningen er dermed et unntak fra hovedregelen om forhåndskontroll i § 8-1, ikke en alternativ og friere vei til de samme virkemidlene.

Hasteordren erstatter bare selve kjennelsen; de øvrige reglene i kapittel 8 gjelder fortsatt så langt de passer, som kravet til sikkerhetsgradering i § 8-7, domstolens taushetsplikt i § 8-8 og adgangen til å anke i § 8-9. Fristen for etterfølgende domstolskontroll og adgangen til sletting knytter § 8-10 direkte til § 8-1, som ellers er hovedregelen for alle tiltakene som er nevnt der.