§ 7-7. Bulklagring av metadata over grensen

§ 7-7 gir Etterretningstjenesten hjemmel til å samle inn og lagre metadata i bulk om kommunikasjon som krysser den norske grensen, men bare etter at materialet er gått gjennom utvalget og filtreringen i § 7-6. Metadata er i loven forklart som opplysninger som beskriver annen data, uten selve innholdet - for eksempel når kommunikasjonen fant sted, eller hvem som var avsender og mottaker. For å hindre at innholdsdata blandes inn i det som lagres, skal tjenesten opprette og holde ved like en oversikt over hvilke typer metadata som kan lagres, og oversikten skal være åpen for innsyn fra EOS-utvalget og Nasjonal kommunikasjonsmyndighet. Lagringen er heller ikke tidsubegrenset: metadataene skal slettes senest 18 måneder etter at de er hentet inn. Skal materialet analyseres teknisk, feilsøkes eller oppdateres for at søk skal fungere, gjelder de samme kravene til opplærte spesialister som ved testinnhenting etter § 7-5.

I praksis er § 7-7 selve lagringsmotoren i den tilrettelagte innhentingen: metadataene som samles her, danner grunnlaget for søk etter § 7-8 og kan sammenholdes med innholdsdata som hentes målrettet etter § 7-9. Fordi bulklagringen i utgangspunktet omfatter store mengder trafikk, er filtreringsplikten i § 7-6 og slettefristen på 18 måneder viktige begrensninger som skal hindre at datagrunnlaget vokser seg unødig stort eller blir liggende lenger enn nødvendig.

Bestemmelsen bygger videre på tilretteleggingsplikten i § 7-3 og § 7-4 og henger sammen med testreglene i § 7-5, som § 7-7 fjerde ledd selv viser til for teknisk analyse av lagrede metadata. Internkontrollen etter § 7-10 og EOS-utvalgets løpende kontroll etter § 7-11 skal blant annet sikre at lagringen skjer i tråd med disse rammene, og at søk i metadataene bare skjer innenfor det retten har gitt tillatelse til. Slettefristen på 18 måneder har også sammenheng med den generelle slettebestemmelsen i § 9-8.