§ 5-3. Grunnvilkår for innhenting av rådata i bulk

Etterretningstjenesteloven·LOV-2020-06-19-77
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 5-3. Grunnvilkår for innhenting av og søk i rådata i bulk

Etterretningstjenesten kan innhente rådata i bulk når det er nødvendig for å få tilgang til et relevant og tilstrekkelig informasjonsgrunnlag.
Søk i rådata i bulk skal tilfredsstille grunnvilkårene for målsøking eller målrettet innhenting og logges for kontrollformål. Søket skal ikke gjennomføres dersom det vil være et uforholdsmessig inngrep overfor den enkelte.
Søk i rådata med utgangspunkt i et søkebegrep tilknyttet en person som oppholder seg i Norge, kan bare gjennomføres dersom det er strengt nødvendig for å ivareta en oppgave som nevnt i § 3-1. Første punktum gjelder ikke dersom personen er en utenlandsk eller statsløs person som opptrer på vegne av en fremmed stat eller statslignende aktør.
Kilde: Lovdata — Etterretningstjenesteloven § 5-3
Hva betyr dette?

§ 5-3 gir Etterretningstjenesten hjemmel til å samle inn store mengder ubearbeidet informasjon — rådata i bulk — uten at innsamlingen på forhånd er rettet mot en navngitt person. Vilkåret er at dette er nødvendig for å bygge opp et informasjonsgrunnlag som er både relevant og tilstrekkelig stort for etterretningsarbeidet. Selve innsamlingen er dermed bredere anlagt enn målsøking og målrettet innhenting etter §§ 5-1 og 5-2, som begge krever et konkret utgangspunkt (kilde § 5-1, § 5-2). Det er derimot strengere regler for å lete i dataene i etterkant: et søk må oppfylle samme vilkår som gjelder for målsøking eller målrettet innhenting, og hvert søk skal logges slik at det kan kontrolleres. Søket skal dessuten stanses dersom det ville utgjøre et uforholdsmessig inngrep overfor den som rammes.

Loven skjerper kravene ytterligere når søket tar utgangspunkt i en person som befinner seg i Norge. Da kan søket bare gjennomføres dersom det er strengt nødvendig for å løse en av oppgavene tjenesten er satt til å ivareta, blant annet å avdekke fremmed etterretningsvirksomhet eller grenseoverskridende terrorisme (kilde § 3-1). Denne ekstra sperren gjelder likevel ikke fullt ut: er personen utenlandsk eller statsløs og opptrer på vegne av en fremmed stat eller en statslignende aktør, faller den strenge begrensningen bort. Systemet er altså bygd i to trinn — vid innsamling av rådata, og en langt smalere adgang til å søke i dem når søket peker mot noen med tilknytning til Norge.

Bestemmelsen må leses sammen med de øvrige grunnvilkårene i kapittel 5. Mens § 5-1 åpner for målsøking når det er saklig grunn til å undersøke noe nærmere, og § 5-2 krever konkrete holdepunkter for målrettet innhenting, er § 5-3 den hjemmelen som gjør at tjenesten i utgangspunktet kan bygge opp et bredt datagrunnlag før den vet nøyaktig hva den leter etter. Forholdsmessighetskravet i § 5-4 supplerer alle tre grunnvilkårene, ved at ethvert tiltak likevel skal vurderes opp mot hvor inngripende det er for den enkelte, og om mindre inngripende midler kunne løst oppgaven (kilde § 5-4).

Relaterte paragrafer
Alle §§ i etterretningstjenesteloven →
Gratis vurdering av din sak