§ 3-1. Etterretningstjenestens kjerneoppgave: trusler fra utlandet

Paragrafen er selve kjernen i Etterretningstjenestens samfunnsoppdrag: å skaffe og vurdere informasjon om forhold utenfor Norges grenser som kan true landet. Oppgaven spenner vidt, fra trusler mot selvstendighet, territoriell integritet og handlefrihet, til farer for samfunnssikkerheten her hjemme og for norske interesser ute. Loven nevner også mer spesifikke trusselbilder tjenesten skal følge med på, som fremmed etterretningsvirksomhet rettet mot Norge, sabotasje- og påvirkningsoperasjoner, og terrorhandlinger som krysser landegrenser. I tillegg dekker oppgaven spredning av masseødeleggelsesvåpen og beslektet materiale, samt eksport av varer og tjenester som er sanksjonert, listeført eller på annen måte sensitive.

I praktisk arbeid betyr dette at tjenesten løpende kartlegger utviklingen i andre land og hos andre aktører, og vurderer hva som utgjør en reell fare for Norge. Analysene brukes til å varsle norske myndigheter i tide og til å gi et oppdatert bilde av trusselsituasjonen, slik at beredskap og mottiltak kan tilpasses. Fordi oppgaven omfatter svært ulike temaer, fra klassisk spionasje til eksportkontroll av sensitive varer, må tjenesten prioritere hvilke trusler som følges tettest til enhver tid.

Paragrafen er den første av flere oppgavebestemmelser i kapittel 3. Den suppleres av § 3-2, som dekker bredere utenriks-, forsvars- og sikkerhetspolitiske interesser utover de konkrete truslene, og av § 3-3 om okkupasjonsberedskap og § 3-4 om internasjonalt etterretningssamarbeid. § 3-5 gir dessuten hjemmel til å innhente informasjon tjenesten selv trenger for å kunne løse disse oppgavene, som personellsikkerhet og testing av utstyr. § 5-3 bygger videre på oppgavene her når den setter grunnvilkår for innhenting av og søk i rådata i bulk.