§ 5-1. Konsesjon for fjernvarmeanlegg

Paragrafen fastsetter at fjernvarmeanlegg (anlegg som leverer varme til abonnenter) er konsesjonspliktige. Konsesjon er en tillatelse fra myndighetene. Uten den kan ingen sette opp, eie eller drive et slikt anlegg. Det samme gjelder når et eksisterende anlegg bygges om eller utvides. Kravet gjelder altså både første byggetrinn og senere endringer i anlegget.

Departementet kan trekke grensen for hvilke anlegg som rammes. Det kan sette en minstestørrelse, målt i ytelse eller i antall abonnenter. Små anlegg kan da falle utenfor konsesjonsplikten. Departementet kan også bestemme at plikten ikke gjelder anlegg som forsyner bestemte kundegrupper, for eksempel industri eller boligsameier. Konsesjonsplikten er dermed hovedregelen, mens størrelse og kundegrupper kan gi unntak. Hvilke anlegg som er unntatt, avhenger av hva departementet har fastsatt.

Henvisningen til § 10-4 annet ledd knytter ombygging og utvidelse til reglene om endring av tillatelser. Etter annet ledd kan en konsesjon endres etter søknad fra konsesjonæren selv. Første ledd i samme paragraf lar myndighetene i særlige tilfeller endre tillatelser av hensyn til «allmenne eller private interesser», med vekt på kostnadene for konsesjonæren.

Resten av kapittel 5 bygger på konsesjonen: § 5-2 gir departementet adgang til å stille vilkår, § 5-3 åpner for tilknytningsplikt mellom anlegg, § 5-4 pålegger leveringsplikt overfor abonnenter, § 5-5 regulerer pris, § 5-6 forhandlingsplikt, § 5-7 nedleggelse og § 5-8 forskrift om måling og fakturering.

Eksempel: Et selskap vil bygge et nytt fjernvarmeanlegg. Det må ha konsesjon før byggingen starter. Skal anlegget senere utvides, gjelder konsesjonsplikten også for utvidelsen. Er anlegget omfattet av et unntak departementet har fastsatt, gjelder ikke kravet.