Ekteskapsloven
§ 78a — Du mister rettighetene hvis du dreper ektefellen din
Den som dreper sin egen ektefelle, mister retten til halvparten av felleseiet i tillegg til at de mister retten til arv. Lovbrudd skal ikke lønne seg.
Kort svar
Begår du drap på ektemaken din, stryker domstolen deg fra det økonomiske oppgjøret. Du mister din lovfestede rett til å få halvparten av formuen (felleseiet), og alt går i stedet til offerets arvinger.
Paragraftekst
Hva betyr dette på vanlig norsk?
Arveloven har alltid hatt en regel om at man mister arven hvis man dreper den man skal arve fra (såkalt "arveulødighet"). Men familieretten hadde inntil nylig et stort smutthull.
Selv om morderen mistet selve arven, sto ekteskapsloven § 58 der og sa at enhver ektefelle som mister mannen/kona si, uansett har krav på sin halvpart av felleseiet først som ledd i den matematiske delingen. Dermed kunne ektemenn som drepte konene sine få utbetalt millionbeløp fra familiens hus (sin halvdel av potten), selv om de satt i fengsel for drap.
Paragraf 78 a ble laget for å lukke dette hullet i 2021. Hvis du blir dømt for å ha forårsaket ektefellens død (drap, grov vold med døden til følge), kan domstolen fjerne den økonomiske utdelingen din. Huset, bankkontoen og alt felleseie går ikke i det hele tatt til deling, men rutes hundre prosent til offerets uskyldige arvinger (som regel barna).
Eksempel
Eksempel · Den straffedømte ektemannen
Peder og Anne eier et gjeldsfritt hus verdt seks millioner kroner som felleseie. De har ingen særeie. Peder blir dømt i tingretten for forsettlig drap på Anne. Normalt ville ekteskapsloven sagt at huset deles, Peder får tre millioner som sitt loddoppgjør, og Annes tre millioner går til arvingene. Fordi domstolen bruker ekteskapsloven § 78 a og fratar Peder retten til deling, skjerles ikke felleseiet. Hele huset på seks millioner går over til Annes dødsbo, og Annes barn arver alt. Peder får ingenting.