Ja. Man kan gifte seg borgerlig i Norge, og siden 1. januar 2018 er det kommunene som har ansvaret for borgerlige vielser. Borgerlig vigsel er en ikke-religiøs seremoni som forrettes av ordfører, varaordfører eller andre som kommunestyret har gitt vigselsmyndighet, jf. ekteskapsloven § 12.
Den kommunale vigselsordningen
Frem til 2018 lå ansvaret for borgerlige vielser hos domstolene, men ved en lovendring ble oppgaven overført til kommunene med virkning fra 1. januar 2018. Bakgrunnen var blant annet et ønske om å gjøre borgerlig vigsel mer tilgjengelig og lokalt forankret. I dag tilbyr alle landets kommuner borgerlig vigsel, og brudeparet kontakter kommunen for å avtale tidspunkt og sted. Hvilke vigslere kommunen har, varierer, men ordfører og varaordfører har vigselsmyndighet direkte etter el. § 12, og kommunestyret kan i tillegg gi myndighet til folkevalgte og kommunalt ansatte.
Hvem kan vies borgerlig?
Borgerlig vigsel står åpen for alle som oppfyller ekteskapsvilkårene, jf. el. kapittel 1 og artikkel 1. Det stilles ingen krav om tilhørighet til noe trossamfunn, og ordningen er nettopp et tilbud til dem som ikke ønsker en religiøs seremoni. Mange kommuner tilbyr også vigsel for par som ikke er bosatt i kommunen eller i Norge, så lenge ekteskapsvilkårene er oppfylt.
Den borgerlige vigselsformen
Det finnes en fastsatt borgerlig vigselsformular som benyttes ved den seremonielle delen. Selve formkravene følger likevel av el. § 11: begge parter må være til stede samtidig, to vitner skal overvære seremonien, partene skal erklære at de ønsker å inngå ekteskap med hverandre, og vigsleren skal deretter erklære dem for ektefolk. Den borgerlige seremonien er gjerne kort og nøktern, men kan tilpasses med for eksempel musikk eller tekstlesning innenfor rammene kommunen tillater.
Hva koster borgerlig vigsel?
Borgerlig vigsel innenfor kommunens ordinære tilbud er som hovedregel gratis. Mange kommuner tilbyr vederlagsfri vigsel på rådhuset eller kommunehuset innenfor normal arbeidstid. For vigsler utenfor ordinær arbeidstid – for eksempel på kveldstid, i helger eller på helligdager – eller på et annet sted enn kommunens faste vigsellokale, tar mange kommuner et gebyr. Gebyrenes størrelse fastsettes lokalt og varierer, men ligger ofte i størrelsesorden rundt 1 000 kroner for vigsel utenom ordinær tid eller utenfor det faste lokalet. Enkelte kommuner tar også et gebyr for par som er bosatt i andre kommuner. Kostnadene behandles nærmere i artikkel 9.
Forholdet til religiøs vigsel
Borgerlig og religiøs vigsel gir nøyaktig samme rettsvirkninger – ekteskapet er like gyldig uansett seremoniform, forutsatt at vigsleren har myndighet etter el. § 12 og at formkravene i el. § 11 er oppfylt. Valget mellom borgerlig og religiøs vigsel er dermed et personlig og verdimessig valg uten rettslige konsekvenser for ekteskapets status. Et par kan ikke vies både borgerlig og religiøst som to selvstendige ekteskapsinngåelser; ekteskapet inngås én gang, ved den vigselen som har rettsvirkning.
Prøving må skje først
Også ved borgerlig vigsel må ekteskapsvilkårene prøves av Skatteetaten på forhånd, og gyldig prøvingsattest må foreligge før vielsen, jf. artiklene 4 og 5. Brudeparet sender prøvingsattesten til kommunen før vigselen. Attesten må være gyldig – det vil si ikke eldre enn fire måneder – på vigselsdagen. Den kommunale vigsleren plikter, som andre vigslere, å påse at attesten er gyldig og at partene legitimerer seg.
Borgerlig vigsel for tilreisende og utenlandske par
En praktisk side ved den kommunale ordningen er at borgerlig vigsel også er åpen for par som ikke er bosatt i kommunen, og i mange tilfeller for personer som ikke er bosatt i Norge, så lenge ekteskapsvilkårene er oppfylt. Dette gjør borgerlig vigsel til et tilgjengelig alternativ også for utenlandske brudepar og for par som ønsker å gifte seg i en bestemt kommune uten å være bosatt der. Forutsetningen er alltid at prøvingen er gjennomført og at gyldig prøvingsattest foreligger, jf. artiklene 4 og 5, og at de alminnelige ekteskapsvilkårene er oppfylt. Kommunene kan imidlertid ta et gebyr for par som ikke er bosatt i kommunen, jf. artikkel 9.
Bakgrunnen for reformen i 2018
Overføringen av vigselsmyndigheten fra domstolene til kommunene fra 1. januar 2018 var begrunnet i flere hensyn. Domstolene skulle i større grad rendyrkes som dømmende organer, og borgerlig vigsel ble ansett som en oppgave som passet bedre i kommunal regi, nærmere innbyggerne. Reformen ga også kommunene anledning til å utforme et lokalt tilpasset tilbud, for eksempel med vigsler på rådhuset, i historiske bygninger eller på attraktive lokale steder. For brudepar har endringen i praksis gjort borgerlig vigsel mer tilgjengelig, samtidig som de grunnleggende kravene til prøving og form er uendret.
Vitnenes rolle ved borgerlig vigsel
Som ved all vigsel kreves det at to vitner overværer seremonien, jf. el. § 11. Ved borgerlig vigsel stiller brudeparet vanligvis med egne vitner, men praksis varierer mellom kommunene, og enkelte kan bistå dersom paret ikke har med seg vitner. Vitnene bør være myndige. Vitnenes funksjon er å bekrefte at vigselen har funnet sted i samsvar med formkravene, og de inngår dermed som en rettssikkerhetsgaranti. Det er ikke noe krav om at vitnene er de samme personene som har vært forlovere i prøvingsfasen, jf. skillet omtalt i artikkel 6.
Tilrettelegging og innhold i seremonien
Den borgerlige vigselsseremonien tar utgangspunkt i et fastsatt formular, men mange kommuner åpner for at brudeparet kan tilføre personlige elementer, som musikk, dikt eller en kort tale, innenfor de rammene kommunen tillater. Kjernen – partenes erklæring om at de vil inngå ekteskap, og vigslerens erklæring om at de er ektefolk – må likevel alltid være med, ettersom dette er det rettslig konstituerende. Seremonien er gjerne kortvarig, og brudepar som ønsker en mer omfattende markering, kombinerer ofte den korte borgerlige vigselen med en separat, uformell feiring.
Praktisk gjennomføring
I praksis tar brudeparet kontakt med kommunen for å avtale dato, klokkeslett og lokale. Kommunen opplyser om hvilke vigslere som er tilgjengelige, hvilke lokaler som kan benyttes, og hvilke eventuelle gebyrer som gjelder for vigsel utenom ordinær tid eller sted. To vitner må være til stede; ofte stiller brudeparet med egne vitner, men noen kommuner kan også bistå. Etter vigselen sender den kommunale vigsleren vigselsmelding til Skatteetaten innen tre dager.
Oppsummering
Borgerlig vigsel er fullt mulig i Norge og forrettes av kommunen etter el. § 12. Den er som hovedregel gratis innenfor ordinær tid og sted, gir samme rettsvirkninger som religiøs vigsel, og forutsetter – som all vigsel – gjennomført prøving med gyldig prøvingsattest og oppfyllelse av formkravene i el. § 11. For kostnader vises til artikkel 9, og for oversikt over vigslere til artikkel 7.