I Norge kan du vies av en rekke vigslere, herunder prest eller forstander i Den norske kirke og i registrerte tros- og livssynssamfunn, dommere og enkelte saksbehandlere i domstolene, ordførere, varaordførere og kommunalt ansatte eller folkevalgte som kommunestyret har gitt vigselsmyndighet, samt notarius publicus og norske utenrikstjenestemenn. Hvem som har vigselsmyndighet, følger av ekteskapsloven § 12.

Den uttømmende reguleringen i el. § 12

El. § 12 angir hvem som har vigselsmyndighet, og oppregningen er uttømmende. Bare den som er nevnt i bestemmelsen – eller som har fått myndighet med hjemmel i den – kan forrette en gyldig vigsel. En vielse foretatt av noen uten vigselsmyndighet er ikke en gyldig ekteskapsinngåelse. For praktikeren er det derfor sentralt å kontrollere at den som skal forrette vielsen, faktisk har myndighet etter el. § 12.

Kirkelige og religiøse vigslere

Etter el. § 12 har prester i Den norske kirke vigselsmyndighet. Det samme gjelder prest eller forstander i et registrert trossamfunn, og seremonileder eller tilsvarende i et livssynssamfunn som mottar tilskudd, når departementet på forhånd har godkjent formen for inngåelse av ekteskap. Dette innebærer at både religiøse og livssynsbaserte seremonier kan ha rettsvirkning som vigsel, forutsatt at vigselsformen er godkjent og at vigsleren tilhører et registrert samfunn. Human-Etisk Forbund er et praktisk eksempel på et livssynssamfunn med vigselsmyndige seremoniledere.

Borgerlige vigslere – kommunen

Ansvaret for borgerlige vielser ligger hos kommunene. Etter el. § 12 har ordførere og varaordførere vigselsmyndighet, og kommunestyret kan dessuten gi slik myndighet til kommunalt ansatte eller folkevalgte. Dette gjør at de fleste kommuner kan tilby borgerlig vigsel med lokale vigslere. Den borgerlige vigselsordningen behandles nærmere i artikkel 8.

Domstolene og notarius publicus

Notarius publicus har vigselsmyndighet. Notarialmyndigheten ligger hos tingrettene, og notarius publicus kan i utgangspunktet forrette vigsler. Dommere og enkelte saksbehandlere ved domstolene har historisk hatt en sentral rolle i borgerlige vielser, og selv om hovedansvaret for borgerlige vigsler er lagt til kommunene, har domstolene fortsatt en rolle gjennom notarius publicus-funksjonen. Vigselsmyndighet kan også delegeres til saksbehandlere i domstolene innenfor rammene som regelverket setter.

Utenrikstjenesten

Norske utenrikstjenestemenn kan ha vigselsmyndighet, slik at norske borgere i visse tilfeller kan vies ved norske utenriksstasjoner i utlandet. Dette reguleres nærmere i forskrift om vigsel ved norsk utenrikstjenestemann. Adgangen er imidlertid begrenset, og mange land tillater ikke at fremmede staters representanter forretter vigsler på deres territorium. For brudepar i utlandet er det derfor viktig å avklare på forhånd om vigsel ved norsk utenriksstasjon er mulig.

Særskilt oppnevnte vigslere

Departementet kan i særlige tilfeller oppnevne egne vigslere, for eksempel der det er behov på grunn av lange avstander eller andre særlige grunner. Slik oppnevning skjer for en avgrenset periode. Dette er en sikkerhetsventil som sjelden er aktuell, men som kan ha betydning i distrikter med spesielle utfordringer.

Krav til vigsleren under seremonien

Uavhengig av hvilken kategori vigsleren tilhører, må selve vigselen oppfylle formkravene i el. § 11. Begge parter må møte samtidig for vigsleren, og mens de begge er til stede og to vitner overværer, skal partene erklære at de ønsker å inngå ekteskap med hverandre. Deretter skal vigsleren erklære dem for ektefolk. Vitnene er normalt to, og de bør være myndige. Vigsleren skal også ha mottatt gyldig prøvingsattest før vielsen, og påse at attesten ikke er utløpt.

Etter vigselen – vigslerens plikter

Vigsleren har plikt til å sende vigselsmelding til Skatteetaten innen tre dager etter at ekteskapet er inngått. Dette er nødvendig for at ekteskapet skal registreres i Folkeregisteret. Brudeparet får deretter bekreftelse på registrert vigsel, og kan ved behov bestille vigselsattest.

Notarius publicus i et historisk perspektiv

Notarius publicus-funksjonen har lange tradisjoner som vigselsmyndighet i Norge. Notarialmyndigheten er knyttet til tingrettene, og notarius publicus kan forrette vigsler. Etter at hovedansvaret for borgerlige vielser ble overført til kommunene i 2018, har den praktiske betydningen av domstolenes vigselsrolle blitt mindre, men notarius publicus har fortsatt vigselsmyndighet. For brudepar betyr dette i praksis at den borgerlige vigselen i dag normalt gjennomføres i kommunal regi, mens domstolenes rolle er mer begrenset. Det er likevel verdt å være klar over at vigselsmyndigheten etter el. § 12 favner bredt, og at flere ulike instanser kan ha kompetanse til å vie.

Godkjenning av vigselsform i tros- og livssynssamfunn

For religiøse og livssynsbaserte vigsler er det ikke tilstrekkelig at samfunnet er registrert; selve formen for ekteskapsinngåelse må også være godkjent. Departementet skal på forhånd ha godkjent vigselsformen for at vielsen skal ha rettsvirkning. Dette innebærer at et trossamfunn som ønsker å forrette rettsgyldige vigsler, må ha fått sin vigselsform godkjent, og at vigsleren må tilhøre et registrert samfunn med slik godkjenning. For brudepar som velger en religiøs seremoni i et mindre eller nystiftet samfunn, kan det derfor være verdt å undersøke på forhånd om samfunnets vigsler faktisk gir et rettsgyldig ekteskap, eller om de utelukkende har seremoniell karakter uten rettsvirkning. I sistnevnte tilfelle må paret i tillegg gjennomføre en borgerlig vigsel for å bli rettslig gift.

Tap og tilbakekall av vigselsmyndighet

Vigselsmyndighet er ikke nødvendigvis varig. For kommunalt bemyndigede vigslere gjelder myndigheten så lenge vedkommende innehar vervet eller stillingen og kommunestyrets beslutning står ved lag. For særskilt oppnevnte vigslere er myndigheten tidsbegrenset. Departementet kan dessuten kalle tilbake vigselsmyndighet dersom forutsetningene ikke lenger er til stede, for eksempel der et trossamfunn mister sin registrering. For brudepar har dette i praksis liten betydning så lenge de forholder seg til etablerte vigslere, men det understreker at vigselsmyndighet er en kompetanse som forutsetter at de lovbestemte vilkårene fortløpende er oppfylt.

Praktiske råd ved valg av vigsler

Ved valg av vigsler bør brudeparet avklare tidspunkt og sted på forhånd, kontrollere at vigsleren har myndighet etter el. § 12, og sørge for å sende prøvingsattesten til vigsleren i god tid. Velger man en religiøs vigsel, bør man forsikre seg om at trossamfunnets vigselsform er godkjent. Velger man borgerlig vigsel, kontaktes kommunen, jf. artikkel 8.

Oppsummering

El. § 12 gir en uttømmende oppregning av hvem som kan vie i Norge: kirkelige og religiøse vigslere i registrerte samfunn, borgerlige vigslere i kommunen (ordfører, varaordfører og dem kommunestyret bemyndiger), notarius publicus og domstolsansatte, samt norske utenrikstjenestemenn, og i særlige tilfeller særskilt oppnevnte vigslere. Selve vigselen må oppfylle formkravene i el. § 11.