Ekteskapsloven

§ 101 — Hva inngår i det offentlige skiftet?

Det offentlige skiftet deler vanligvis bare de pengene dere har i felleseie. Skal retten rydde opp i særeie eller barnebidrag, må du be om det spesielt.

Kort svar

Bostyreren og tingretten rydder automatisk bare opp i tingene som var felleseie. Hvis du har fullstendig særeie, stenger loven normalt retten ute. Men hvis du krever det, kan tingretten også ta stilling til hvem som eier hva i særeiet og fikse krangler om ektefellebidrag samtidig.

Paragraftekst

Offentlig skifte etter § 96 første ledd omfatter eiendeler som er felleseie, og særeiemidler som er av betydning for delingen av felleseiet mellom ektefellene, jf. særlig § 58 tredje ledd bokstav c, § 63 og § 73. Offentlig skifte etter § 96 annet ledd omfatter begge ektefellenes særeiemidler. Under offentlig skifte kan tingretten, hvis en av ektefellene krever det, også behandle: a. rett til bidrag etter kapittel 16, b. spørsmål om gyldigheten av en ektepakt og hva som hører til en ektefelles særeie, og spørsmål om tolkingen av ektepakten og om den helt eller delvis skal settes til side, jf. § 46 annet ledd, c. spørsmål om bruksrett til felles bolig og leien for slik bruksrett etter § 68, d. andre krav som er nødvendige for gjennomføringen av skiftet.— Kilde: Lovdata

Hva betyr dette på vanlig norsk?

Paragraf 101 gir tingretten en arbeidsbeskrivelse. Den avgrenser nøyaktig hva den dyre advokaten (bostyreren) skal bruke tiden sin på.

Når et vanlig offentlig skifte åpnes, gjelder det automatisk bare potten med felleseie. Tingretten skal selge felleshuset, dele felleskontoer, og fordele lån. Hvis du har en egen hytte som er 100 prosent ditt særeie, har bostyreren i utgangspunktet ingenting med hytta å gjøre. Unntaket (første avsnitt) gjelder hvis hytta skaper problemer for regnestykket, for eksempel fordi du krever "vederlag" etter § 63 (at felles penger er brukt på å pusse den opp). Da må retten regne på hytta likevel.

Tilleggsmenyen (Tredje avsnitt): Fordi det er dyrt og upraktisk for deg å kjøre én sak for skiftet, og en helt annen rettssak for å krangle om særeie og bidrag, gir loven deg en tilleggsmeny. Hvis du ber bostyreren eller dommeren om det, kan de bruke den samme saken til å avgjøre:

Om du har rett på ektefellebidrag (bokstav a).
Om ektepakten som ga mannen din særeie, egentlig er ugyldig eller dypt urimelig etter § 46 (bokstav b).
Hvem som skal få lov til å bo i huset med bruksrett (§ 68) mens oppgjøret pågår (bokstav c).

Eksempel

Vanlige feil

Å anta at bostyreren fikser barnefordelingen for dere. Barnefordeling nevnes *ikke* i § 101. Et skifte handler om penger. Krangel om barna må tas i et helt eget spor etter barneloven.
Å glemme å nevne at du krever ektefellebidrag. Hvis du ikke krever det eksplisitt ("hvis en av ektefellene krever det"), vil ikke bostyreren vurdere det av seg selv.

Hva bør du gjøre?

Er du i et offentlig skifte, legg alle økonomiske kort og krav på bordet med én gang. Skriv et dokument til bostyreren der du lister opp: "Jeg ønsker at det offentlige skiftet i tillegg til fordeling av felleseie også behandler mitt krav om ektefellebidrag (§ 79) og mitt krav om bruksrett til huset (§ 68)."