§ 3-12. Tilrettelegging for myndighetenes tilgang til informasjon
- Tilbydere må bygge nett og tjenester slik at lovbestemt tilgang til informasjon er mulig.
- Staten dekker tilbyderens merkostnader til drift av tilretteleggingen.
- Innhenting av kommunikasjon over grensen reguleres av etterretningstjenesteloven kapittel 7.
§ 3-12. Tilrettelegging for lovbestemt tilgang til informasjon
Paragrafen pålegger nett- og tjenestetilbydere å bygge løsningene slik at myndighetene faktisk kan få den tilgangen til opplysninger om deg og kommunikasjonen din som loven gir dem. Bestemmelsen gir ikke selv myndighetene rett til opplysningene. Den sørger bare for at det er teknisk mulig å gi tilgang når en annen lov åpner for det.
Andre ledd fordeler kostnadene. Staten dekker tilbyderens driftskostnader ved tilretteleggingen, men bare merkostnadene som følger av tjenestene. Vanlige driftsutgifter som tilbyderen uansett ville hatt, dekkes ikke. Investeringskostnadene er ikke nevnt her, og loven sier ikke noe om dem.
Tredje ledd gir departementet adgang til å gi forskrift om tilretteleggingsplikten, om unntak og om kostnadsfordelingen. Det kan også regulere tilbyderens krav på dekning når tilbyderen hjelper fremmede stater på grunnlag av en overenskomst (en avtale mellom stater). Fjerde ledd peker videre: regler om innhenting av kommunikasjon som krysser den norske grensen, står i etterretningstjenesteloven kapittel 7, ikke her.
Sammenheng: § 3-11 viser til denne paragrafen når den sier at data kan beholdes for å oppfylle krav i medhold av annen lov. § 3-13 og § 3-14 er et konkret eksempel på lovbestemt tilgang: tilbyderne skal lagre opplysninger om IP-adresser, og politiet kan under bestemte vilkår få dem utlevert. Taushetsplikten i § 3-10 viker for slik tilgang når loven sier det. Eksempel: en tilbyder bygger et nytt system for tjenesten, og må da sørge for at det kan gi lovlig tilgang.
Overtredelsesgebyr er regulert i § 15-12, som viser til denne paragrafen. Paragraf 3-11 står også oppført som en paragraf som viser hit.