§ 18-3. Klage på Nkoms vedtak før klagenemnda er på plass

Paragrafen er en overgangsregel. Så lenge klagenemnda ikke er etablert, er det departementet som avgjør klager på enkeltvedtak fra Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom). Når nemnda er på plass, tar den over rollen som klageinstans etter § 16-6. Departementet kan flytte klager som allerede har kommet inn, til nemnda hvis det passer.

Klagen sendes til Nkom, ikke til departementet. Forvaltningsloven krever at klagen er undertegnet, nevner vedtaket og sier hvilken endring klageren ønsker. Er det feil eller mangler, gir Nkom en kort frist til å rette opp. Deretter undersøker Nkom det klagen gir grunn til. Nkom kan selv endre eller oppheve vedtaket hvis klagen er begrunnet, og skal avvise klagen hvis vilkårene for å behandle den ikke er oppfylt. Er det ikke grunn til å omgjøre, sendes saken uten ugrunnet opphold til departementet.

Departementet avgjør saken så snart forsvarlig saksbehandling gjør det tilrådelig. Som klageinstans kan det prøve alle sider av saken og ta hensyn til nye omstendigheter. Utgangspunktet i forvaltningsloven er at vedtaket ikke kan endres til skade for klageren, med mindre andre private eller offentlige interesser veier tyngre. Fristen for melding om slik endring er normalt tre måneder. For vedtak etter kapittel 6, 7 og 15 gjelder en annen regel, og meldingen må da sendes klageren innen seks måneder etter at Nkom mottok klagen. Bare departementet kan bestemme at et vedtak skal utsettes i påvente av klagebehandlingen.

Departementets klagevedtak kan som hovedregel ikke påklages videre til Kongen. Unntaket gjelder hvis forvaltningsloven åpner for det. Forvaltningsloven sier også at klageinstansens vedtak ellers ikke kan påklages, med mindre Kongen bestemmer noe annet. Paragrafen står i kapittel 18 sammen med reglene om ikrafttredelse i § 18-1, overgangsbestemmelser for eldre vedtak og forskrifter i § 18-2 og endringer i andre lover i § 18-4.