§ 11-6. Krav til teknologi og tjeneste på frekvenser

Denne paragrafen gir departementet makt til å styre hva frekvensene brukes til, og med hvilken teknologi. Alle krav må være forholdsmessige (stå i rimelig forhold til formålet) og ikke-diskriminerende (like tilfeller behandles likt). Første ledd gjelder valg av teknologi. Formålet kan være å unngå forstyrrelser mellom brukere (skadelig interferens), verne liv og helse eller sikre god tjenestekvalitet. Andre ledd gjelder hvilken type kommunikasjonstjeneste som kan tilbys på frekvensene som gjøres tilgjengelige.

Tredje ledd lar departementet kreve at en tjeneste tilbys i bestemte frekvensbånd (avgrensede deler av radiospekteret). Begrunnelsen kan være vern av liv og helse, viktig kringkasting, effektiv frekvensbruk eller sosial samhørighet. Fjerde ledd går lenger og lar departementet begrense et bånd til én bestemt tjeneste. Det kan gjøres for å verne nød- og sikkerhetstjenester eller andre allmenne hensyn. Femte ledd gir adgang til å endre slike bindinger til teknologi eller tjeneste senere, og sjette ledd åpner for forskrift om temaet.

Paragrafen må leses sammen med § 11-5, der departementet også kan sette vilkår knyttet til tjeneste og teknologi når en tillatelse gis. Selve tillatelseskravet står i § 11-2. Hvor lenge tillatelsen varer, reguleres i § 11-7 og § 11-8, og hva som skjer ved utløp, i § 11-9. Innehaveren har etter § 11-10 som utgangspunkt rett til å selge eller leie ut tillatelsen. Et konstruert eksempel: departementet vil beskytte nød- og sikkerhetstjenester i et bestemt bånd og kan da nekte annen bruk enn én tjeneste der. Endrer behovet seg, kan restriksjonen endres etter femte ledd.