Eierseksjonsloven

§ 22a — Sammenslåing av to sameier

Har dere to små sameier ved siden av hverandre som deler utgifter? Slik slår dere dem sammen til ett stort eierseksjonssameie.

Kort svar

To nabo-sameier kan velge å slå seg sammen til ett stort sameie. For å gjøre dette må minst to tredjedeler av beboerne i begge sameiene stemme "ja" på hvert sitt årsmøte.

Paragraftekst

To eller flere eierseksjonssameier kan slås sammen til ett eierseksjonssameie. Det kreves et flertall på minst to tredjedeler av de avgitte stemmene på årsmøtene i de berørte sameiene for å treffe en beslutning om sammenslåing. Dersom det relative forholdet mellom sameiebrøkene i de enkelte eierseksjonssameiene forrykkes, må de seksjonseierne som berøres, samtykke. Dersom ikke samtlige seksjonseiere er enige om et annet fordelingsprinsipp, skal hoveddelenes areal legges til grunn for beregningen av nye sameierbrøker. Dersom bruksenhetene ikke endres ved sammenslåingen, beholder tinglyste rettigheter sin prioritet, og det er ikke krav til samtykke fra den som har en tinglyst rettighet i seksjonen. Nye vedtekter for det utvidede sameiet må senest samtidig med beslutningen om sammenslåing vedtas med slikt flertall som er fastsatt i lov eller vedtekter. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om hvordan sammenslåing av eierseksjonssameier skal gjennomføres.— Kilde: Lovdata

Hva betyr dette på vanlig norsk?

Noen ganger er to eierseksjonssameier bygget tett sammen. De deler kanskje garasje, lekeplass og vaktmester. Hvis de to styrene bruker mye tid på å fordele regninger mellom seg, kan det være mye enklere å bare slå de to juridiske sameiene sammen til ett stort. Loven gjør dette mulig.

Siden sammenslåing betyr at beboerne får nye naboer, et nytt felles budsjett, og kanskje en ny stemmebalanse, krever loven mer enn bare et vanlig flertall. Både Sameie 1 og Sameie 2 må holde årsmøte, og minst to tredjedeler (over 66 %) av de som møter opp og stemmer, må si ja i begge leirer. Sier det ene sameiet nei, stoppes prosessen.

Når to sameier blir ett, må eierandelene (sameiebrøken) ofte regnes ut på nytt slik at det blir rettferdig. Loven sier at med mindre absolutt alle er enige om en spesiell brøk, skal de nye andelene regnes ut basert på hvor stor leiligheten din er (kvadratmeterareal av hoveddelen).

Fordi leilighetene ikke endrer fysisk form, bare organisering, trenger du ikke å få signatur fra banken din som har pant i boligen, slik du ellers må ved store endringer.

Eksempel

Eksempel · Sameiet Øst og Sameiet Vest

Kari er styreleder i Sameiet Øst (20 leiligheter). Naboen, Sameiet Vest (20 leiligheter), deler rør og heissystem med dem. Kari snakker med styrelederen i Vest, og de blir enige om å foreslå sammenslåing for å spare penger på revisor og forsikring. De setter saken på dagsordenen til begge årsmøtene. I Øst stemmer 100 % for. I Vest stemmer 70 % for. Begge sameiene har oppnådd to tredjedels flertall. De vedtar nye, felles vedtekter på samme møte, og sender papirene til Kartverket og Brønnøysundregistrene. De er nå Sameiet Øst og Vest med 40 leiligheter.

Vanlige feil

  • Å tro at styret kan ordne sammenslåing på egen hånd
  • Å glemme å lage forslag til nye felles vedtekter *før* man stemmer over sammenslåingen
  • Å forsøke å endre noens rettigheter urettferdig gjennom den nye sameiebrøken

Hva bør du gjøre?

Dersom dere ønsker å slå dere sammen med nabo-sameiet, begynn i god tid. Sett ned en felles arbeidsgruppe fra begge styrene. Deres viktigste oppgave er å lage en rettferdig overgang og regne ut den nye sameiebrøken slik at felleskostnadene fordeles riktig i det nye storsameiet. Forbered saken grundig før årsmøtet.

Dumme spørsmål

Må alle i sameiet samtykke til den nye brøken?

Nei. Du må bare ha alles samtykke hvis sammenslåingen gjør at forholdet *mellom* naboene blir forrykket. Hvis du før eide dobbelt så mye som naboen, og du fremdeles eier dobbelt så mye som ham i det nye storsameiet (for eksempel at dere går fra 2/100 og 1/100, til 4/200 og 2/200), trengs ikke alles samtykke. Men hvis noen får en urimelig dårligere brøk, må de si ja.

Må vi bytte seksjonsnummer?

Ja. Siden to matrikkel-eiendommer slås sammen til én felles, vil som regel det ene sameiets leiligheter få nye seksjonsnummer for å passe inn i nummerserien til det andre. Kartverket og kommunen ordner denne oppdateringen av grunnboken.

Gratis vurdering av din sak