§ 63a. Taushetsplikt for dommere og ansatte ved dommerkontor

Domstolloven·LOV-1915-08-13-5
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 63a

Dommere og andre som utfører tjeneste eller arbeid for et dommerkontor plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til det de i forbindelse med tjenesten eller arbeidet får vite om:
  1. noens personlige forhold, eller
  2. tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den som opplysningen angår.
Forvaltningsloven §§ 13 til 13 e og 13 g og straffeloven § 209 får tilsvarende anvendelse.
Paragrafen her gjelder ikke for noe som er kommet frem i et rettsmøte eller en rettsavgjørelse. Taushetsplikten gjelder heller ikke om det som er framkommet i de deler av et saksdokument som allmennheten kan gis innsyn i etter reglene i tvisteloven kapittel 14.
Kilde: Lovdata — Domstolloven § 63a
Hva betyr dette?

Paragrafen pålegger dommere og alle andre som arbeider for et dommerkontor taushetsplikt. Plikten gjelder to typer opplysninger. Den første er det du får vite om enkeltpersoners private forhold. Den andre er tekniske og forretningsmessige forhold som det ville skade noen konkurransemessig om ble kjent. Taushetsplikt betyr at du må hindre at andre får tilgang til slike opplysninger eller får vite om dem.

Annet ledd henter inn flere regler fra andre lover. Forvaltningsloven § 13 er grunnregelen om taushetsplikt i forvaltningen. Etter den varer plikten videre etter at jobben er over, og den som er bundet kan ikke bruke opplysningene i egen virksomhet eller for andre. Enkle identifikasjonsopplysninger som fødselsdato og bosted regnes i utgangspunktet ikke som personlige forhold. Det endrer seg hvis de røper et klientforhold eller noe annet som er personlig.

Forvaltningsloven § 13 e gjelder forskere. Den som forsker med støtte fra et forvaltningsorgan og får taushetsbelagte opplysninger derfra, får en tilsvarende plikt, og opplysningene kan bare brukes slik forskningen krever. Forvaltningsloven § 13 g åpner for at Kongen kan gi forskrift om deling av taushetsbelagte opplysninger mellom bestemte organer, så lenge delingen ikke blir et uforholdsmessig inngrep mot den opplysningene gjelder.

Brudd på taushetsplikt kan straffes etter straffeloven § 209. Straffen er bot eller fengsel inntil ett år. Den som krenker plikten, og den som bruker en opplysning for å skaffe seg eller andre en urettmessig vinning, rammes begge. Også grov uaktsomhet er straffbart. Straffansvaret gjelder videre etter at arbeidet for et statlig eller kommunalt organ er avsluttet, mens medvirkning ikke er straffbart.

Taushetsplikten har to viktige unntak. Den gjelder ikke det som har kommet frem i et rettsmøte eller står i en rettsavgjørelse. Den gjelder heller ikke delene av et saksdokument som allmennheten kan få innsyn i etter tvisteloven kapittel 14.

Paragrafen henger sammen med § 63b. Den lar domstolene hente opplysninger fra folkeregistermyndigheten uten hinder av taushetsplikt, mens § 63a gjelder det domstolens folk selv får kjennskap til. § 62 sier at tjenestemenn ved domstolene i tillegg omfattes av statens tjenestemannslov, med mindre domstolloven har egne regler. Eksempel: En ansatt ved et dommerkontor kjenner til en parts private forhold fra en sak. Hun slutter i jobben, men plikten består.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i domstolloven →
Gratis vurdering av din sak