§ 21. Hvem avgjør hva i tingretten: leder, dommer, meddommere og sikkerhetsklarering

Domstolloven·LOV-1915-08-13-5

Kort oppsummert

Lederen av tingretten tar avgjørelser som gjelder domstolen som helhet.
I hver sak gjør bare én dommer tjeneste; varadommer kan brukes i omfattende saker.
Meddommere brukes bare når tvisteloven eller straffeprosessloven krever det.
Saker med skjermingsverdig informasjon krever klarerte og autoriserte dommere.

Lovteksten ordrett

§ 21

I tingretten skal avgjørelser og andre forføyninger som ikke gjelder de enkelte rettssaker, treffes av domstolens leder, når ikke annet er bestemt.

I den enkelte sak gjør bare en dommer tjeneste. I vidløftige saker kan domstolens leder bestemme at en varadommer skal følge forhandlingen og tre inn dersom dommeren får forfall. Når retten settes med en dommer og en varadommer og det bare er en fast dommer ved domstolen, tilkaller domstolen en dommer etter reglene i domstolloven § 19 annet ledd. Retten settes med meddommere i de tilfelle som tvisteloven og straffeprosessloven bestemmer. Får en meddommer forfall i sivile saker, gjelder § 15 første ledd tilsvarende.

I saker hvor det blir gitt informasjon som etter sikkerhetsloven er skjermingsverdig, skal det alene delta dommere som har nødvendig klarering og er autorisert for den aktuelle sikkerhetsgrad. Nærmere regler om klarering og autorisasjon kan gis av Kongen. Om klarering og autorisasjon av meddommere gjelder § 91 første ledd bokstav e.

Kilde: Lovdata — Domstolloven § 21

Hva betyr dette?

Paragrafen sier hvem som gjør hva i en tingrett. Første ledd deler oppgavene i to. Beslutninger som gjelder domstolen som helhet og ikke en bestemt sak, tas av domstolens leder, med mindre annet er bestemt. Selve sakene behandles av dommerne som har fått dem tildelt.

Andre ledd slår fast at bare én dommer gjør tjeneste i den enkelte sak. I omfattende saker kan lederen la en varadommer (reservedommer) følge forhandlingene og gå inn i stedet hvis den ordinære dommeren får forfall. Er det bare én fast dommer ved domstolen, må en dommer tilkalles utenfra etter reglene i § 19 andre ledd. Meddommere (legfolk som sitter sammen med fagdommeren) brukes bare der tvisteloven og straffeprosessloven krever det. Etter § 15 første ledd kan hovedforhandlingen i visse tilfeller fortsette uten at noen kalles inn i stedet for et medlem som faller fra, og en dommer som kan lede retten må alltid være med.

Tredje ledd gjelder saker med skjermingsverdig informasjon etter sikkerhetsloven (opplysninger som må skjermes av sikkerhetshensyn). Der kan bare dommere med klarering (sikkerhetsgodkjenning) og autorisasjon for riktig sikkerhetsgrad delta. Kongen kan gi nærmere regler. For meddommere viser paragrafen til § 91 første ledd bokstav e. Den sier at en meddommer eller et varamedlem ikke skal brukes i en slik sak hvis vedkommende ikke kan klareres og autoriseres. Kommer dette fram ved trekningen, foretas det ny trekning, jf. § 91 andre ledd.

Paragrafen må leses sammen med naboreglene. Etter § 19 er det sorenskriveren som leder tingretten, og lederen fordeler sakene mellom dommerne slik at det er tilfeldig hvem som får hver sak, med mindre saklige grunner tilsier noe annet. Etter § 20 kan domstoladministrasjonen oppnevne en særskilt dommer til bestemte straffesaker, skjønn og ekspropriasjonssaker der det er påkrevet, og i de to siste et varamedlem som følger forhandlingene. Slik danner § 21 grunnregelen: lederen tar de generelle avgjørelsene, og dommeren tar saken.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i domstolloven →