§ 19. Tingrettens ledelse og fordeling av saker mellom dommerne

Domstolloven·LOV-1915-08-13-5

Kort oppsummert

Tingretten ledes av en sorenskriver, og eldste dommer overtar når leder og nestleder har forfall.
Domstolens leder fordeler saker og forretninger, og retten kan deles i avdelinger.
Saker skal som hovedregel fordeles tilfeldig, med unntak for saklige grunner.
Omfordeling mot dommerens vilje må begrunnes skriftlig.

Lovteksten ordrett

§ 19

Tingrettene skal ha en sorenskriver som leder og så mange tingrettsdommere som til enhver tid er bestemt. Det kan også utnevnes en nestleder. Har lederen og nestlederen forfall, skal den eldste av de andre dommerne gjøre tjeneste, så lenge ingen annen er oppnevnt.

Til å ta sete i retten i en eller flere bestemte saker kan domstolens leder tilkalle dommere som er villige til å gjøre tjeneste fra tingretter i samme eller et annet lagdømme. Domstolens leder kan ellers be lagmannsretten om å foreta tilkalling av slike dommere innen lagdømmet.

Har tingretten flere dommere, fordeler domstolens leder forretningene mellom dem.

Hvor saksmengden gjør det påkrevet, kan tingrettene etter bestemmelse av domstoladministrasjonen deles i avdelinger. I så fall kan det utnevnes en dommer som leder for hver avdeling. Domstolens leder fordeler sakene mellom avdelingene og treffer bestemmelse om dommernes tjenestegjøring. Avdelingslederen fordeler sakene mellom dommerne i avdelingene. Første ledd annet og tredje punktum gjelder tilsvarende for avdelingene. Domstolens leder kan bemyndige avdelingsledere til å utføre de oppgaver som etter andre lovbestemmelser er tillagt denne.

Saker skal fordeles slik at det er tilfeldig hvilken dommer som får den til behandling. Utgangspunktet om tilfeldig saksfordeling kan fravikes dersom saklige grunner tilsier det, herunder for å sikre en rimelig arbeidsfordeling mellom dommerne, eller dersom det er behov for særskilt kompetanse eller erfaring i den enkelte sak. Omfordeling av en sak skal begrunnes skriftlig dersom dommeren som er tildelt saken, motsetter seg omfordelingen.

Kilde: Lovdata — Domstolloven § 19

Hva betyr dette?

Paragrafen sier hvem som leder tingretten og hvordan dommerne og sakene fordeles. Tingretten har en sorenskriver som leder, så mange tingrettsdommere som er bestemt, og eventuelt en nestleder. Har både leder og nestleder forfall, er det dommeren som er eldst, som overtar til noen annen er oppnevnt.

I bestemte saker kan domstolens leder hente inn villige dommere fra andre tingretter, i samme eller et annet lagdømme. Lederen kan også be lagmannsretten gjøre dette innen lagdømmet. Har tingretten flere dommere, fordeler lederen forretningene mellom dem.

Er saksmengden stor, kan domstoladministrasjonen dele tingretten i avdelinger. Hver avdeling kan få en dommer som leder. Det er lederen som fordeler sakene til avdelingene, og som bestemmer hvordan dommerne skal tjenestegjøre. Avdelingslederen fordeler så sakene mellom dommerne i sin avdeling. Lederen kan også overlate til avdelingslederne oppgaver som andre bestemmelser legger til lederen.

Hvilken dommer som får en sak, skal som hovedregel være tilfeldig. Saklige grunner kan gi unntak, for eksempel jevn arbeidsfordeling mellom dommerne eller behov for særskilt kompetanse. Er dommeren som har saken uenig i at den flyttes, må omfordelingen begrunnes skriftlig.

Paragrafen henger sammen med flere naboparagrafer. Etter § 21 er det domstolens leder som treffer avgjørelser som ikke gjelder enkeltsaker. § 20 lar domstoladministrasjonen sette inn en særskilt dommer i bestemte straffesaker eller i omfattende saker om skjønn og ekspropriasjon (tvangsavståelse av eiendom). § 15 gjelder rettsmedlemmer som får forfall under hovedforhandlingen. Tingrettenes rettskretser fastsettes av Kongen etter § 22, og endringer skal legges frem for Stortinget. § 23 lar domstoladministrasjonen ansette dommerfullmektiger der det er påkrevet.

Eksempel: En tingrett har flere dommere. Lederen fordeler en ny sak slik at valget av dommer blir tilfeldig. Er saken spesielt krevende og krever særskilt erfaring, kan lederen gjøre unntak. Motsetter dommeren som først fikk saken seg, må lederen begrunne omfordelingen skriftlig.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i domstolloven →