§ 139. Arbeidstid og helligdager i retten

Paragrafen har tre korte regler om arbeidstid, helligdager og følgene av brudd. Første ledd sier at den daglige arbeidstiden i retten vanligvis ikke bør være over åtte timer. Ordet «bør» viser at dette er en rettesnor og ikke et absolutt forbud.

Andre ledd gjelder helligdager. Da skal retten som hovedregel ikke holde rettsmøter. Unntaket er påtrengende tilfeller, altså saker der det haster. Loven sier ikke i denne paragrafen hvilke saker som regnes slik.

Tredje ledd sier hva som skjer hvis reglene brytes. Da blir ikke forhandlingen ugyldig. Den som er innkalt, kan heller ikke bruke bruddet som grunn til å nekte å møte. Har et rettsmøte gått over åtte timer eller vært holdt på en helligdag uten at det haster, kan altså ingen kreve at forhandlingen kjennes ugyldig.

Paragrafen står i kapitlet om rettsmøter, rettsspråk, rettsferier og forsikring. Naboene handler om andre praktiske sider ved rettsmøtene. § 136 stiller krav om at prosesskrifter er på norsk eller har oversettelse, og § 137 åpner for at en døv eller stum person kan forklare seg skriftlig eller gjennom tolk. Rettsferiene i § 140 er noe annet enn helligdagene i denne paragrafen: de gjelder rundt påske, fra 1. juli til 15. august og fra 24. desember til 3. januar. Etter § 141 gis en muntlig forsikring ved et fast spørsmål og svar, og § 142 lar domstoladministrasjonen gi regler om kapper og annet antrekk.

Eksempel: Et rettsmøte holdes på en helligdag uten at saken haster. Det er i strid med andre ledd, men forhandlingen er likevel gyldig, og den innkalte kan ikke nekte å møte.