§ 140. Rettsferier og frister i ferien
- Rettsferiene er påsken, sommeren fra 1. juli og tiden rundt jul og nyttår.
- Frister for handlinger som hindrer en fraværsavgjørelse står stille i ferien.
- Resten av fristen løper videre fra feriens slutt.
- Retten kan la en frist løpe i ferien, og beslutningen kan ikke angripes.
§ 140
Rettsferiene er tre perioder i året der domstolene har egne fristregler. Den første går fra lørdagen før palmesøndag og fram til og med andre påskedag. Den andre er sommerferien, som begynner 1. juli og slutter etter 15. august. Den tredje er juleferien, fra julaften og til og med 3. januar.
Ferien stanser bare visse frister. Det gjelder frister for handlinger en part må gjøre for å hindre en fraværsavgjørelse (en avgjørelse som tas fordi en part uteblir). Slike frister står stille i ferien. Er en del av fristen igjen når ferien starter, løper resten fra første dag etter ferien. Begynte fristen å gå midt i ferien, regnes den først fra ferien er over.
Retten kan likevel bestemme at en frist skal gå også i ferien. Det kan den gjøre når saken haster, eller når hensynet til partene ikke taler mot det. Beslutningen kan ikke angripes, altså ikke påklages. Parten skal få vite at fristen løper i ferien når pålegget om handlingen kommer.
Paragrafen står i kapitlet om rettsmøter, rettsspråk, rettsferier og forsikring. Naboene handler om noe helt annet. § 139 sier at rettenes daglige arbeidstid i alminnelighet ikke bør overstige otte timer, og § 141 forteller hvordan muntlig forsikring gis.
Eksempel: En part har fått en frist til å svare i en sak, og svaret må hindre at det kommer en fraværsavgjørelse. Når sommerferien starter, er en del av fristen ubrukt. Ferien teller ikke med, og den ubrukte delen løper videre fra dagen etter ferien.