§ 53. Lisens: retten til å bruke en annens design

Paragrafen regulerer lisens: en avtale der designhaveren lar en annen bruke designen. Designhaveren er den som eier designretten, og lisensen gir bare en rett til å utnytte den; eierskapet er uendret. Lisenshaveren kan ikke gi rettigheten videre til andre, med mindre avtalen med designhaveren tillater det. Hovedregelen er altså at lisensen blir hos lisenshaveren, men avtalen kan gi en annen løsning.

Det finnes en særregel for lisenser som er en del av en virksomhet. Da kan lisensen selges sammen med virksomheten, med mindre partene har avtalt noe annet. Den som selger virksomheten, kan ikke frasi seg ansvaret. Han eller hun må fortsatt sørge for at avtalen med designhaveren holdes.

Lisensen kan føres inn i designregistret og kunngjøres. Det skjer når en av partene ber om det. Det samme gjelder når en registrert lisens har skiftet hender eller er opphørt. Registrering er altså ikke tvungen, men et valg partene kan gjøre. Registeret føres av Patentstyret, og kunngjøringen skjer i tidenden.

§ 51 forklarer hva registeret er: Patentstyret fører det og utgir tidenden der registreringer kunngjøres. Etter § 54 kan søksmål om en registrering alltid rettes mot personen som er oppført som innehaver, og meldinger til designhaveren kan alltid sendes til samme person. § 52 lar Kongen gi regler om føring av registeret og om gebyrer. § 49 gjelder postadresse, og § 50 gjelder oversittelse av frister overfor Patentstyret.

Eksempel: Et selskap har lisens til å bruke en design og selger hele virksomheten. Hvis lisensavtalen ikke sier noe annet, følger lisensen med. Selskapet som solgte, må fortsatt sørge for at avtalen holdes overfor designhaveren. Ønsker partene at andre skal kunne se lisensen, kan en av dem be om innføring i registeret.